Jens Ingvald Olsen
(05.06.2019): Fylkesrådet i Troms legger til grunn at Langsundforbindelsen vil ha en byggekostnad på 1,2 milliarder kr. Dette går frem av saka til fylkestinget i midten av juni. Samtidig tas 30 millioner kroner i beregna årlig utbytte fra Troms Kraft ut av økonomiplanen. Hvilke videregående skoler og hvilke fylkesvegprosjekt mener flertallet i fylkestinget skal betale prisen for dette? Er det den nye VGS i Harstad? Er det Ullsfjordforbindelsen? Er det rassikring? Skal kulturavdelinga legges ned? Velgerne i Troms (og Finnmark) har krav på å få vite dette nå!
Mens det i lang tid har vært en helt nødvendig debatt om de politiske, organisatoriske og demokratiske konsekvensene av fylkessammenslåinga, har økonomiske forhold vært noe i skyggen. Etter hvert begynner imidlertid de økonomiske realitetene ved sammenslåinga av Troms og Finnmark å bli svært tydelige. Allerede i januar ble det klart at budsjettet for den tekniske og organisatoriske sammenslåingsprosessen mangler over 30 millioner kroner, det vil si den blir over dobbelt så dyr som regjeringas økonomiske bidrag. Dette må nå hentes i fylkenes eget driftsbudsjett. Statsråd Monica Mæland vil ikke bidra med ei eneste krone ekstra, kom det fram på møte fylkesadministrasjonen hadde med henne for kort tid siden
Da var det jo en desto hyggeligere melding stortingsrepresentant for Troms Høyre, Kent Gudmundsen kom med i Nordlys: 74,6 millioner ekstra til Troms og Finnmark i regjeringas forslag til nasjonalbudsjett. Men det var noe Gudmundsen av eller annen grunn ikke formidla. På møtet i Fellesnemndas arbeidsutvalg i Vadsø 3. juni spurte jeg om den økonomiske nettogevinsten for Troms og Finnmark etter regjeringas ulike justeringer av den økonomiske fordelinga mellom fylkene i Norge. –Det er et tilnærma nullsumspill, var svaret. Representantene fra regjeringspartiene ble tydeligvis noe betuttet over svaret. For oss andre var det en bekreftelse på vår mistanke om realitetene.
Fra 1. januar 2020 skal fylkeskommunen få det helhetlige ansvaret for fylkesvegene. I dag bruker Statens vegvesen omlag 135 årsverk på fylkesvegene i Troms og Finnmark. Fylkene har naturligvis forpliktet seg til å overta ansatte som ønsker å bli med over til fylkeskommunene. Selvsagt følger også pengene for å dekke personalkostnadene for de som begynner i fylkeskommunen. Men regjeringa har bestemt at det kun er dette økonomiske bidraget som overføres. En million og seksti tusen (1.060.000 kroner) per ansatt. Men hvis bare 90-100 blir med over er det bare penger for disse fylkeskommunen får overført. Resten av nødvendig bemanning, 35-40 personer, evtuelt kjøp av tjenester må hentes fra eget budsjett! Dette er et økonomisk katastrofeprosjekt fra regjeringa!
For Troms og Finnmark blir overtakelsen av fiskerihavner en ny stor oppgave fra kommende årsskifte. På dette feltet kommer det også en økonomisk smell. Over flere år har kystverket kraftig redusert arbeidet med utbygging og oppgradering av fiskerihavner i påvente av fylkeskommunal overtakelse. Det er store etterslep, noe som særlig rammer den svært viktige fiskerinæringa i Troms og Finnmark. Først etter at statsbudsjettet er lagt frem til høsten vet vi nøyaktig hva konsekvensene blir, men det ser ikke lyst ut.
Det er helt åpenbart at den nye fylkeskommunen vil mangle langt over hundre millioner kroner i årlige driftsmidler fra 2020.
I et forsøk på å skape balanse mellom budsjett og tilgjengelige driftsmidler har fellesadministrasjonen for Troms og Finnmark fremma forslag som fellesnemnda skal ta stilling til i sitt møte 12.-13.juni i Kirkenes.
De foreslår reduksjon i investeringsbudsjettene som fylkestingene har vedtatt, og forbereder å vedta. For Finnmark foreslås 1,3 milliarder mindre i samferdselsinvesteringer enn det fylkestinget vedtok i desember 2018.
For Troms foreslås liknende reduksjon; å ta ut Langsundforbindelsen til omlag én milliard kroner. Når det nå likevel er sannsynlig flertall i fylkestinget for bygging av Langsundforbindelsen, der fylkeskommunen må låne minimum 654 millioner kr, er det andre som må svi.
Befolkninga i Troms og Finnmark som har behov for fylkeskommunens tjenester blir rammet hardt av en felles knipetangsmanøver fra regjeringa og flertallet i fylkestingene. Det er nesten utrolig at flertallet i fylkestinget i Troms, i en situasjon der regjeringa gjennomfører en kraftig nedstyring av fylkeskommunens økonomiske handlingsrom, med åpne øyne reduserer eget driftsbudsjett med 30 Troms Kraft-millioner kroner årlig.
Artikkelen er sakset fra iFinnmark.no uten at forfatteren er forespurt.