Av Remi Strand
(29.mai 2019): Er nasjonale norske myndigheter i ferd med å oppgi Finnmark som nasjonalt interesseområde? Spørsmålet stilles etter innlegg fra Oddvar Nygård i Nordnorsk debatt 25. mai d.å.
Selv med nesten hele Finnmarks befolkning som motstandere, så struper den borgerlige regjeringen ned det regionale folkestyret i Finnmark. Politisk makt flyttes ut av Finnmark. Finnmarkingenes mulighet for å bestemme i saker som angår Finnmark nedprioriteres av nasjonale myndigheter i et nytt sammenslått Troms og Finnmark. Sammenslåingen av fylkesmannsembetene i Troms og Finnmark så bedre ut på papiret for Finnmark, fordi regjeringen besluttet at fylkesmannen skal ha hovedsete i Vadsø. I dag har embetet likevel størst administrasjon i Tromsø. Allerede nå observeres konkurranse mellom Tromsø og Vadsø om ressursene hos fylkesmannen i Troms og Finnmark, som nedprioriterer Finnmark. Det er grunn til å tro at dette vil fortsette å svekke Finnmark som nasjonalt interesseområde i årene som kommer.
Er man bosatt på mindre steder i Finnmark, så har man også erfaring med at staten reduserer nasjonal forvaltningsmyndighet, og dermed også reduserer tilgangen på stedlig kompetanse. Dette gjelder reduksjon skatteforvaltningen og skatteinnkrevingen i Finnmark, flytting av Lønnsgarantikontoret bort fra Finnmark, flytting av regional ledelse av Innovasjon Norge bort fra Finnmark, færre kontorer i Fiskeridirektoratet, nedleggelse av Vardø radio, færre politiressurser på mindre steder og økt responstid i skarpe situasjoner i Finnmark, osv. Dette fører til at nasjonale ressurser trekkes ut av Finnmark, og grunnlaget for bosetting på små og store steder i Finnmark blir dårligere.
Til og med i Finnmarkseiendommen, som frem til nå har vært eid og styrt av finnmarkingene, nedprioriteres finnmarkfolkets interesser. Dette skjer ved at representanter fra Troms i det nye fylkestinget skal være med å peke ut medlemmer til styret. Kommunaldepartementet vil ikke videreføre ordningen med at folkevalgte fra Finnmark utpeker fylkeskommunens representanter til styret.
Dersom trenden foran fortsetter inn i fremtiden, så vil trolig «Valglovutvalget» foreslå at Finnmark i fremtiden ikke lenger skal ha stortingskandidater fra eget valgdistrikt. Da blir det svært vanskelig for Finnmark i konkurranse med folkerike områder andre steder i Norge om representativitet på Stortinget. Dette vil svekke Finnmark som nasjonalt interesseområde i den nasjonale politiske debatten.
I tillegg til det som er omtalt foran, debatteres det om Norge bør forsvare Finnmark eller ikke. Det argumenteres med at Norge «i første omgang [bør] avstå fra å forsvare deler av Finnmark». Dette oppfattes av befolkningen som en klar oppgivelse av Finnmark som nasjonalt interesseområde. Spør man en Finnmarking om han vil forsvare huset sitt, båten sin, bilen sin, familien sin, byen sin, så vil denne gi et krystallklart bekreftende svar. Slik har det også alltid vært i Finnmark. Debatten som nå pågår om å avstå fra å forsvare Finnmark, gjør nasjonale myndigheter irrelevant i Finnmark. Det er trist at dette skjer samtidig som det regionale folkestyret i Finnmark svekkes, fordi det er i realiteten det motsatte som trengs for å styrke Finnmark i fremtiden. Jeg vil ta initiativet til en bred politisk debatt om dette i Finnmark.
Artikkelen er sakset fra iFinnmark uten at forfatteren er kontaktet.