Av Kari Henriksen
Barne- og familieminister Ropstad er jublende glad når han foreslår at Stortinget bevilger 20 millioner kroner til istandsetting og brannsikring av middelalderkirker. Og, tro meg – han vil ikke møte motstand. Behovet er alt for stort.
Selv besøkte jeg nettopp en kirke fra 1100-tallet, der investeringsbehovet, bare for å sikre seg mot brann i orgelet kostet nær innpå seks millioner kroner. Og istandsetting av et kriketårn i min landsdel, krever mer enn 10 millioner kroner.
Arbeidsgiverorganisasjonen for kirkelig virksomhet sitt kompetansemiljø tydeliggjør utfordringene. Stortinget har også bedt regjeringen om plan for sikring og bevaring av kirkebygg.
Brannen i katedralen Notre-Dame i Paris, minnet oss om hvor lett viktige verdier og kulturminner kan gå tapt. I Norge er kirken et viktig hus full av daglige aktiviteter i mange lokalsamfunn. Ved høytidelige anledninger bruker mange kirkene uten et nært forhold til tro og religion.
Det er neppe politisk uenighet om at det framover vil være behov for at fellesskapet gjør mer for å ivareta verneverdige middelalderkirker. Derfor forundrer det meg at Regjeringen fra og med 2018 fjernet investeringsramma i rentekompensasjonsordningen for istandsetting av kirkebygg. Ordningen var et spleiselag, innførte av Stoltenberg-regjeringen i 2005 og som gav medfinansiering av 964 kirker i 343 kommuner.
I fjor mente Ropstad – som meg – at denne låneordningen var en god ide. I alle fall fram til man får en egen istandsettingsplan. Derfor er det uforståelig at regjeringen Ropstad nå er en del av, svekker innsatsen og stanser spleiselaget mellom kirker og kommuner landet over.
Kari Henriksen er stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet og medlem i familie og kulturkomiteen.