Av Vidar Norberg
(OPPBYGGELSE): Mange ganger har man lett for å tenke at mennesker som kan virke litt enfoldige, ikke er noe å regne med. Men slik tenker ikke Jesus. Han døde langfredag på korset for alle syndere. Alle er like verdifulle og kan få del i den samme frelse.
Biskop Johan Christian Heuch (1838–1904) var kapellan i Vestre Aker kirke. Der hadde han et par år en konfirmant som beskrives som «framifraa» dum. Han visste omtrent ingenting, og det var umulig å få lært ham noe. Heuch tenkte på å utvise ham, drive ham som det heter. Men først ville han ha en samtale med gutten. Han kom forskremt inn på kapellanens kontor og fikk plass i en stor stol, liten og redd. Da foldet gutten sine hender og sa inderlig:
–Å kjære Jesus, du som er så stor, hjelp meg som er så liten.
Da måtte Heuch klappe gutten på hodet og si.
–Jo, gutten min, du skal bli konfirmert. Du har det rette sinn til å konfirmeres.
Det er K. Vold i boken «Kristendom og Samfundsliv» som skriver denne historien.
Å kjære Jesus, du som er så stor, hjelp meg som er så liten, er en enfoldig bønn. Men bønnen har kraft, større enn all verdens sprengstoff. Det er en bønn man kan be i alle livets situasjoner, i nød, sykdom, mangel, prøvelser, fristelser rådvillhet, redsel, tvil og anfektelser. Det er ikke sikkert at man blir hverken frisk eller rik av bønnen. Men det er sikkert at ved utgangen av livet kan en bønn til Jesus redde et menneske for evigheten.
Det var en slik enkel bønn røveren på korset ba til Jesus som hang ved hans side:
«Jesus! Kom mig i hu når du kommer i ditt rike!»
«Sannelig sier jeg dig: Idag skal du være med meg i Paradis.»
Påskens frelsesbudskap er for de enfoldige. Mennesket har en syndig natur. Hver eneste tanke og gjerning er syndbesmittet. «Alle har syndet og fattes Guds ære.»(Rom 3, 23). Derfor er mennesket i seg selv dømt til evig fortapelse. Men så kom Guds enbårne Sønn til jorden. Han var syndfri og kunne derfor påta seg straffen for alle mennesker ved sin død på et kors i Jerusalem for rundt 2000 år siden. Man skal nesten være enfoldig for å ta imot et slikt tilbud om evig liv. Eller som Jesus selv sier det:
«Sannelig sier jeg eder: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, han skal ingenlunde komme inn i det.»(Luk. 18, 17).
Når påsken kommer til Jerusalem, blir man ekstra sterkt minnet om Jesus. Her kan man gå til Gordons Golgata, en klippeformasjon som i gamle dager minnet om en hodeskalle. Jesus ble korsfestet på hodeskallestedet. Så kan man vandre inn i en gammel hage og se en tom grav. Det var til et slikt sted Maria Magdalena og den andre Maria kom for å se til Jesu grav. Da ble de forskrekket og redde. For det ble jordskjelv og en engel fra himmelen kom ned og veltet steinen bort fra gravkammeret. Han gav dem trøstens ord:
«Frykt ikke! jeg vet at I søker efter Jesus, den korsfestede; Han er ikke her: Han er oppstanden, som Han sa; kom og se stedet hvor Han lå! Og gå avsted i hast og si til Hans disipler at Han er opstanden fra de døde.» (Matt. 28, 5–7)
Ofte kommer pilegrimer og turister påskemorgen til gudstjeneste i Gravhagen. De hilser hverandre med «Han er oppstanden, ja, sannelig Han er oppstanden.» Om denne Gravhagen er det rette stedet vet man ikke, men den får mennesker til å tenke på Jesu frelseshandling, og det er det viktigste.
Påskebudskapet om frelsen ved Jesu død og oppstandelse har nådd til jordens ender. Det var en fisker i Loppa som kom inn på prestekontoret til Carl Torp. Det luktet både tran og tjære av sjøstøvlene. Gummistøvler hadde ennå ikke erobret markedet på 1930-tallet. Fiskeren trengte absolusjon, det vil si at presten tilsier ham syndenes forlatelse. Det er slikt mennesket trenger når det ikke får fred i sin sjel på grunn av sine mange overtredelser av Guds bud. Da kan man oppsøke en prest, predikant eller et kristent menneske som man har tillit til.
Den barske fiskeren falt på kne foran presten og ramset opp sine synder, pustet dypt, stønnet og la den svarte neven sin over øynene, før han tidde. Den unge presten syntes det var pinlig. Så tiet fiskeren.
–Har du mer å bekjenne, spurte presten.
–Jeg minnes ikke mere, nå…
–Du broder, vet hva Jesus sa første påskedag til sine disipler:
«…Så står skrevet at Messias skal lide, og oppstå fra de døde på den tredje dag, og at i Hans navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle folkeslag fra Jerusalem av…»
–Ja, skynd deg, prest, sa fiskeren.
Så kom absolusjonen.
«Etter vår Herre Jesu Kristi ord og befaling tilsier jeg deg alle dine synders nådige forlatelse, i Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn…».
Fiskeren reiste seg og var synbart hjulpet for sin sjelenød, takket varmt og ba Gud velsigne presten før han ruslet ned til båten og seilte over leia for frisk bør, skriver Torp.
Når jeg en sjelden gang tar turen til Nordkyn kommer jeg innom kirkegården i Kifjord for å plante en blomst på mine besteforeldres grav. Jeg er blitt fortalt at også de på gamle dager fikk tro all sine synders nådige forlatelse. Min bestefar sa at pensjonisttilværelsen ble den beste tiden i hans liv. Men intet kan måle seg mot herligheten i himmelen for den frelste skare.
Husk ordene fra den «dumme» gutten.
–Å kjære Jesus, du som er så stor, hjelp meg som er så liten.
I eldre bibeloversettelser sto det visstnok: «Salige er de enfoldige, thi de skal arve jorden.»(Matt. 5, 5). De skal fylle himmelens saler.
Artikkelen er tidligere trykket i Menighetsblad Kjøllefjord og Lebesby menigheter.
