Av Vidar Norberg
(NYTT, 11.05.2019): Akademi for Kristen Folkeopplysning (AKF) legger nå ut videoer på nettstedet Kommentar-Avisa.no.
Det er Jørgen Høgetveit på Evje som har laget programmene. Der er det alt fra andakt til taler om tidsånd og åndskamp.
I den seneste videoen fra 4. mai 2019 spør Høgetveit om det ennå er håp i en mørk frafalls- og forfallstid. På videoen er det rikelig med referanser både til Bibelen og historien fra Luthers tid og frem til frafallet i dag.
–Tiden nå er så farlig fordi det er en velstandstid og den er full av frafall fra Skriften og påfølgende forfall. Det skjer på nesten alle livsområder. Når endog kirken kan se et gode i å drepe barnet, Guds bilde i mors liv, homofargene brukes på lysene i en jødisk lysestake i gudstjenestesammenheng, og biskopen i Stavanger vil samarbeide om sjamanisme, da vet man etter Guds ord at man befinner seg farlig nær en katastrofesituasjon, sa Høgetveit på videoen.
Han mente at mange ting i tiden peker mot endetiden som begynte alt i Det nye testamente. Høgetveit sa at mange er fristet til å flykte fordi det ikke er håp. Men det gjorde ikke David. Han ville ikke flykte opp i fjellene. Han tok sin tilflukt til Herren. (Salme 11)
–Vi er dypt inne i endetiden, men om slutten kommer i morgen planter jeg mitt tre i dag, sa Luther. Det er en sunn og viktig innstilling for vi kjenner ikke dag og time. Uten at livet forvaltes og pleies videre, blir det enda verre.
Høgetveit sa at det er viktig at frelsessaken er i orden, rettferdiggjort og ferdig til å reise må man være hver dag. Så må kristne også være bremseklosser, folk som holder igjen med Guds ord og bønn.
Det har også tidligere vært forferdelige tider i Europa. Høgetveit laget videre et historisk riss av noen av kristenfedrene, utgangen av deres ferd og formante folk til å etterfølge deres tro. Han nevnte Wesley-brødrene, Wilberforce i England og Hauge i Norge. Fellesskapet var den dype syndserkjennelse hos disse store redningsmenn for England og Norge. Høgetveit nevnte sangen «Dyp av Nåde» av Charles Wesley for å beskrive kristentroen.
Det er syndenød og omvendelse verden trenger. Også Jesajas lepper måtte renses med gloende kull før han kunne gå ut i tjenesten. Daniel leste i Jeremias at etter 70 år i Babylon skulle jødene ut og tilbake til Israel. Og når Daniel bøyde seg daglig mot Jerusalem og ba til Gud, sa han at «Vi har syndet».
–Da kom budet fra himmelen med engelen Gabriel med ordene. Daniel, du høyt elskede mann. Med det samme du vendte din hu til å vinne forstand og ydmyke deg for Herren, ble dine bønner hørt i himmelen og nu er jeg kommet. Da fikk han og besøk og ble rustet. Å dvele ved slike ting i forkynnelsen og bønn er altså helt i samsvar med Hebreerne 13 og en nøkkel inn i redningen av den enkelte og folkeslagene. Også Norge per i dag. Da fedrene var drevet til denne erkjennelse av seg selv, kunne Den Hellige Ånd arbeide videre og ruste dem ut med himmelsk rikdom som deres nasjon trengte så sårt. Og mørkt og ille var det i Daniels tid i fangenskapet i Babylon, i England og Frankrike med grov undertrykkelse og føydalstyre og slavehandel, i Norge med sult (Terje Vigen 1809), barnevandringene (1830–1910) og lysene slukkes nå sakte i Europa og de nordiske land om det ikke skjer en oppvåkning og en omvendelse, sa Høgetveit.
–Er det ennå håp?
–Ja, sier Bibelen. Ja, sier historien. Det er vår store bønneoppgave at Gud forbarmer seg, og at Gud fører frem slike menn med Ordet som stiller seg i gapet til redning for folket så murene kan gjenreises.
Høgetveit siterte det han kalte en av de dypeste bots- og nådesanger. Den viser grunnen som var felles for kristne som ble brukt av Gud.
Dyp av nåde, underlig, Er det ennå rom for meg? Har forlatelse du mer? Jeg den største synder er.
Jeg har stått din Ånd imot, Vandret borte langt fra deg, Trampet på ditt dyre blod, Er det ennå rom for meg?
Akk, jeg er så kald og død, Føler bare synd i meg! Får jeg komme med min nød, er det ennå rom for deg?
Dyp av nåde, underlig, Er det ennå rom for meg? Har min sjel du ennå kjær? Å så ta meg som jeg er!
Har jeg Gud ditt hjerte sett, og forstått din nåde rett, Kan du ennå ha meg kjær, å så ta meg som jeg er.
