Av Axel Remme
Job 19, 25
(Andakt): Av alt vi kan vite, er ikke noe mer viktig enn dette. Den som tilegner seg denne kunnskap, vet det mest avgjørende for livet og evigheten. For da vet en om den viktigste person i tilværet, om Hans avgjørende betydning for menneskeheten, og om liv og gjerning for vår frelse.
«Jeg vet min gjenløser lever.» Dette utsagnet kommer NT’ påskedagsbudskap i forkjøpet. Det er et stykke påskeevangelium på forskudd, forkynt med profetisk klarhet og visshet i Den gamle pakts tid. Som en forløper til de historiske beretninger om oppstandelses-budskapet. Et gripende vitnesbyrd, gitt kanskje to tusen år før Kristi oppstandelse.
I sin trengsel og nød, tynget av tap og ubeskrivelig sorg og lidelser, også på grunn av venners uforstand, lar Gud Job bli en påskeforkynner. Med få ord nevner han det essensielle: «Min gjenløser lever.» Dermed er hovedsaken sagt om Jesus Kristus. Han er en gjenløser og Han lever.
Gjenløser kan være et samleord for Jesu komme, liv og gjerning. Et korrekt budskap om hva det egentlig gjaldt for oss og for Ham. For å gjenløse kom Han til jorden og gikk Han til Golgata. Han skulle gjenløse menneskeheten fra sitt dype fall, fra syndens bånd og makt, og fra Guds vrede og dom over den. Slik Jesus viste til profetier ved sin «programtale»: «Han har sendt meg for å forkynne for fanger at de skal få frihet og for blinde at de skal få syn, for å sette undertrykte fri». Luk. 4, 18.
Jesu liv og offer på jord var en forløsergjerning. Stedfortredende levde og døde Han for oss. «Straffen lå på Ham, for at vi skulle ha fred.» Han er forsoneren, gjenløseren, befrieren, frelseren.
Og gjenløseren lever! Han har ikke bare levd en gang, dødd og blitt i sin grav. Gjenløseren, Jesus Kristus, lever! Job kunne si det med visshet: «Jeg vet at…» Det var troens visshet og trygghet. Men det var dertil Åndens åpenbaring om den oppstandne gjenløser. «Den første og den siste.» Han som «skal stå fram på støvet».
Merk deg at Job sa: «… «Min gjenløser lever…» Her profeterer og vitner Job på samme tid. Han var blitt personlig delaktig i budskapet. Det han så og erkjente, var tatt imot og eid. Han hadde derfor et reelt, personlig og inderlig forhold til det. Og kunne kalle «den usynlige», «min».
Ja, det gjelder for deg også, å være i det forhold til Jesus, at du kan si: «Min gjenløser». Jesus hører ikke kun historien til, eller de som er troende. Han er død og oppstanden også for deg. Du var regnet med i Hans forløsningsverk! For at du skulle få eie den samme nåde, glede og visshet. Det forutsetter at vitnesbyrdet om Ham blir hørt og tatt imot som Guds tale til deg. Da blir det ditt. Og du får et rett forhold til Jesus og en god påske!
Intet kan mer håpet nøre
Om all skapning kunne tale
og var verdens jubelkor,
som av all kraft vil befale:
Syng ut påskemorgens ord!
Det ble dog for svakt og ringe
selv om jordens skarers klang,
jublet alt hva hals lot bringe
oppstandelsens seierssang.
—
Større enn hva noen tenker,
mer enn verden kan formå:
Bryte dødens onde lenker.
Gud dem løste, Krist oppstod!
Denne dag ble håp bekreftet
med allmaktens sterke hånd.
Jesu seier for det hefter,
oppstod, løste dødens bånd.
—
Døden som all skapning truer,
«siste fiende» nok slår.
Men den kan oss ikke kue
for i Kristus vi oppstår.
Den som tror på Ham skal leve
evig, om han enn må dø.
Jesus lar vår død oppheve.
Han har brakt oss livets frø.
—
Hvor det fryder oss å høre:
Jesus oppstått av sin grav!
Intet kan mer håpet nøre
og gi mot på livets hav.
Jesus lever, de fortalte
som Ham så og hørte nær.
Tidsvitnene Han befalte:
Gå og vær min vitne-hær!
