Av Vidar Norberg
(NYTT): Via Dolorosa – Jesu lidelsesvei er en av verdens mest kjente pilegrimsveier gjennom 2000 år. Nå er den kommet på app for smarttelefon.
Det er flest katolikker og ortodokse som går Via Dolorosa gjennom Jerusalems trange smug, men det er en protestant som har laget guiden som kan lastes ned på smarttelefon og nettbrett.
Harry Tees kom første gang til Israel i 1974. Senere takket han nei til odelsgården og ble værende i Bibelens land. Nå er han administrativ leder for Evangelisk allianse som er en paraplyorganisasjon for kirker i Israel.
–Hver dag går det 10.000 til 20.000 mennesker gjennom Via Dolorosa. Jeg så mange følge denne ruten med kart. Ikke alle visste så mye om Via Dolorosa. For noen år siden kom ideen om en app. Nå er det blitt til en guide som kan lastes ned for 10,90 shekel, forteller Tees.
Mange mennesker har vært involvert. For på dataprogrammet er det både bilder, 16 videoer, tekster og sakral musikk. De forteller en historie om de 14 postene langs Via Dolorosa. Teksten er alt ute på engelsk. Den er oversatt til tysk, russisk og koreansk.
–De fleste som følger Via Dolorosa, er grupper som kommer med guider. Som regel er det prester som forteller «prekenen» gjennom Lidelsesveien. Protestanter følger vanligvis ikke Via Dolorosa, og for dem kan det være viktig å ha denne appen. Vi har lagt vekt på bibelsk teologi i guiden.
Lidelsesveien
Reisen gjennom Via Dolorosa starter ifølge Tees ved den gamle arabiske skolen el-Omariya. Den er angivelig bygget på ruinene av Antonioborgen. Noen mener det var der Jesus ble dømt til døden av Pontius Pilatus. Tees forteller at siden skolen er stengt, går man over gaten og inn i Flagellation-kirke hvor man minnes at Jesus ble pisket og fikk lagt korset på sine skuldre.
Da Karmel besøkte stedet, var det ganske mange mennesker, selv om det var en vanlig hverdag. Utover plassen foran kirken lød sakrale sangtoner, kjent fra sangen «Rundt omkring Jerusalem».
–Hvor kommer dere fra?
–Gruppen er blant annet fra Shanghai i Kina, svarte guiden før de bega seg til neste stasjon.
Det er i alt 14 stasjoner fra Antonioborgen til Gravkirken.
Haary Tees går til 5. stoppestedet. Der er det lille kapellet hvor man minnes at Simon fra Kyrene ble tvunget til å bære Jesu kors. Noen få enkle trebenker, kors og talerstol, men ikke stort mer er på plass. Tees setter i gang sin smarttelefon og hele historien presenteres.
–Her kan man for eksempel be Herren om å vise hva det vil si å være en disippel. Stedet kan også tale om at man selv må ta sitt kors opp, sier Tees.
Stasjon seks er også et kapell. En tradisjon fra 1400-tallet forteller at Veronika tørket Jesu ansikt med en svededuk. Da ble det et avtrykk av Jesu ansikt.
–Man kan jo tenke at Jesu ansikt også skal bli innprentet i oss, sier Tees.
Stasjon 9. tilhører Den koptiske kirken. Det er gamle bygg, men Tees forklarer at det eneste som er autentisk, er en gammel søyle som er halvveis murt inn i veggen. Her minnes man at Jesus falt for tredje gang. Så fortsetter veien inn i Gravkirken, og der finner man de fem siste stasjonene på Jesu lidelsesvei.
Det er ikke lange stykket å gå, men Tees mener vandringen tar omlag to timer dersom man virkelig skal følge ruten. Går man Via Dolorosa på langfredag med mennesker fra hele verden, kan det ta temmelig lang tid før man er fremme. Trangt er det, og det er neppe ruten for folk med klaustrofobi.
Middelaldersk
Det er mange som stiller spørsmålet om Jesus hadde sin lidelsesvei med korset langs det nåværende Via Dolorosa.
–Arkeologisk er ikke dette den rette vei. Det gamle Jerusalem fra Jesu tid ligger fire–fem meter under bakken. Lidelsesvandringen, slik vi kjenner den i dag, er en tradisjon fra det 12.–14. århundre, men den startet langt tidligere, forklarer Tees.
Romerriket ødela Templet i år 70 e.Kr. Siden har Jerusalem vært ødelagt og bygget opp igjen flere ganger. I dag er både gater og utseende forandret siden Jesu tid. Tees mener det nærmeste man kommer det autentiske, kanskje er Antoniaborgen, men også den er det strid om.
–Men Via Dolorosa er en erfaring, noe synlig. Den forteller ikke hvordan det var, men at Jesus ble korsfestet, døde, ble begravd og sto opp igjen. Dette er målet enten man går til Gravkirken eller til Gravhagen, sier Harry Tees.
Han håper med sin app at mennesker skal forstå hva Jesus gikk igjennom.
–Det er ikke så mange protestanter som følger Via Dolorosa. For dem som ikke går dit, er det kanskje ekstra viktig med en app, mener Tees.
Han sier at de teologisk har lagt vekt på å være bibelsk.
Pastor Ton van der Wekken i Den kristne reformerte kirke (Christelijke Gereformeerde Kerk) i Dokkum, nord i Nederland, var også med for å se appen i bruk. Han sier at Via Dolorosa ikke betyr så mye for protestanter som ikke er opptatt av prosesjoner, ikoner, krusifiks og korsbæring.
–Dette er vel mer for katolske land med et litt annet temperament, som liker det synlige.
Han ramser opp reformasjonens paroler på latinsk som er «Nåden alene», «Skriften alene», «Kristus alene» og «Troen alene».
Adressen til appen er www.theviadolorosa.org
