Av Lars-Arne Høgetveit
(09.04.2019): Innbyggerne i Norge var tidligere vant til at statens representanter var til å stole på, og at de tok ansvaret de var gitt på alvor og i utgangspunktet ikke ville skade sine innbyggere. Men så skjer det at vi som innbyggere får innsikt i hvordan nedbyggingen av forsvaret vårt foregår inklusive HV, vi ser hvordan selvforsyningen av mat svekkes, posttjenestene forvitrer, veiene skal inntjenes ved store bomavgifter samtidig som milliarder av kroner sendes utenlands, politireformer raserer nærpolitiet, kommunene mister selvråderetten, staten har ikke kontroll på folk som har terroropplæring og praksis fra sitt hjemland, fem barn hentes daglig av barnevern/politi i skole og hjem ofte uten grunn, den rene vannkraften vår sendes utenlands og industrien frykter sterkt kostnadsøkning på grunn av dette, vi skal tvinges inn i ACER med en ren overnasjonal styring, fratas skikkelig naturforvaltning av våre felles ressurser osv. Det går i retning av kaos.
Nå raser vindmølledebatten og Statens hovedargument for NVE sine 13 prioriterte vindturbinområder er omsynet for miljø og klima. Så viser fakta at Norges bidrag til miljøet i EU ved eksport av fornybar energi tilsvarer noen promille av EUs behov, og vi skal øke til under én prosent innen 2030. Det neste er om CO2-problematikken. Hogne Hongset stilte dette spørsmålet til Miljøverndirektoratets direktør, Ellen Hambro:
«Vil økt eksport av fornybar energi fra Norge til EU gi redusert CO2-utslipp?» Og svaret var slik:
«Tusen takk for din henvendelse. Du stiller interessante og komplekse spørsmål. Spørsmålet ditt kan ikke besvares enkelt og meg bekjent har ingen i eller utenfor Norge gjort grundige vurderinger av problemstillingene du reiser.»
Så skriver det samme Miljødirektoratet for få dager siden at skogplanting er et godt tiltak for å fange CO2. («Skogplanting gir god klimaeffekt» – Nationen 04.04.19, side 10) Og vi kan legge til at virker det i Norge, virker det i EU, Afrika, Kina, Australia, USA, Sør-Amerika osv. – områder som har radert ut store skogarealer som gir farlig vann- og vinderosjon, ødelegger i nedbørsbildet og gir en økning i kraftige stormer og vindsystemene globalt påvirkes!
Men Staten skal i perioden 2005–2013 ved sin lovgivning ha endret lovverket slik at kommunene har blitt ett sandpåstrøingsorgan for blant annet NVE ved etablering av vindgeneratorparker. Søknader om utbygging med hensyn til energi skal ved en produksjon på mere enn 10 TWh konsekvensutredes (ingen vindturbinparker er i nærheten av 10 TWh ((10 milliard kilowattimer)), men denne utredningen er kun et vedlegg til søknaden som skal til konsesjonsmyndigheten NVE. Kommunene selv er uansett KUN en høringsinstans. «Lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m.», forkortet energiloven, trumfer annet lovverk – og forteller oss i § 2-1, ledd 1 og 2 «Søknad etter denne lov sendes konsesjonsmyndigheten. For søknader som omfattes av plan- og bygningsloven kapittel 14, skal konsekvensutredninger vedlegges søknaden.» Kommunen blir eventuelt kun koblet inn for å gi en høringsuttalelse av «hensynet til miljø og samfunn».
Oversikt norsk kraftforsyning, der vannkraft utgjør 94,3 prosent av produksjonskapasiteten:
Norge har allerede et overskudd av energi, som i stor grad er fornybar. Eksporten av fornybar energi fra Norge til EU sies å skulle bli ca 30 TWh innen 2030. Det skal utgjøre mindre enn 1 prosent av Europas energibehov, og vi kan nok skilte med en høyere prosent om vi tar kull- og atomkraft i retur – når vi har et underskudd selv blant annet på grunn av nedtappede vannmagasiner, noen ganger uforsvarlig nedtapping. Et særtrekk ved norsk vannkraft er muligheten til å lagre energi. Norge har utrolige halvparten av Europas magasinkapasitet, og over 75 prosent av den norske produksjonskapasiteten er regulerbar. I 2017 produserte Norge 148,7 TWh, med ett tilsig på 148,1 TWh og ett forbruk på 133,6 TWh.
Så oppsummert:
Norge har ikke mulighet til å bli EUs grønne batteri, og vi kan ikke hjelpe EU med å få ned deres utslippsnivå av CO2 – samtidig som vi tilsynelatende ikke bidrar veldig mye til skogreising verden over selv om det virker godt og det haster, sies det. Hva gjenstår da som årsak til blant annet utbygging av slik land basert vindkraft og ikke bunnfast vindkraft, som burde plasseres til sjøs der det blåser mere og jevnere, og ikke raserer flere tusen km2 og ikke hever konfliktnivået til ekstreme høyder? Jo, eiendomsretten til de mange grunneierne knuses under statsmakten, og med den reduseres folkets makt over staten – staten som jo er til for folket og skal hegne over leveområdene og folkets naturressurser. Folkestyret fortsetter staten å krasje, folkestyret er kommet i alvorlig strid med statsmakten – statens oppdragsgiver. Dypest sett handler dette om å forvandle Norge fra en nasjonalstat til en deltager i globalismens religion og med en verdensregjering. (Obama og paven jobbet iherdig med dette, med miljø/klimaet som hovedargument – til demokratene tapte valget!)
Går vi helt til basisen for dette ønsket, er det enkelt forklart. I Bibelens bok Apostelgjerningene kp 17, 26–28 står det om utgangspunktet for den personlige frihet og nasjonalstaten som noe gudgitt. Globalistene hater Gud som Skaper og vil underminere Hans ordninger der frihet under ansvar i en ramme av naturretten og nasjonalstaten er slik som vi skal ordne oss, også i Norge. Globalisten vil selv styre sitt liv og ikke legge sin vilje under Frelserens. Så «nedverdigende» vil ikke mennesket være overfor sin Skaper – men vil selv igjen bygge seg ett Babels Tårn – det som skulle nå helt inn i Himmelen – mens det i virkeligheten rakk noe få meter over bakken før Gud forvirret deres felles språk og spredte folket rundt i hele verden.
Artikkelen er hentet fra kommentar-avisa.no
