Av Axel Remme
(PREKEN): Ett punkt på denne kloden, ett sted i denne verden, en dag i tidenes løp, ble håpets lys tent for menneskeheten. Det skjedde ved Jesu Kristi grav i Jerusalem. Ingen fant Ham der de hadde sett Ham ble lagt død. Hans grav var tom. Stadfestet med direkte beskjed fra himmelen: «Han er ikke her, Han er stått opp.»
En av beretningene om denne fremfor noen andre enestående melding er teksten fra Johannes’ evangeliums 20. kapittel. Som i mange andre avgjørende øyeblikk i frelseshistorien er det tidsvitners opplevelser og vitnesbyrd vi møter. De som fulgte Ham og kjente Ham best, var der først, så og hørte og brakte budskapet ut med det samme.
Den oppstandne sørget selv for at apostlenes vitneprov bygde på sannhet og realiteter. Derfor møtte Ham dem flere ganger, både i samlet flokk, men også noen alene, eller flere på samme tid. Han viste seg levende i 40 dager. De fikk se Ham med sine sår i hender, føtter og i siden, høre Hans trøstefulle: «Fred være med dere!», røre ved Ham, spise med Ham. Etter oppstandelsen åpenbarte Jesus seg en gang for mer enn 500 på samme tid. De fleste var i livet da dette ble skrevet. (1. Kor. 15, 6)
Intet historisk budskap er bedre bekreftet enn Jesu Kristi oppstandelse fra de døde. Det er historisk stadfestet ved de felles, samstemte historiske evangelieberetningene. Dette var også det stadig gjentatte emne for apostlenes forkynnelse. De var seg bevisst å være «vitner om Hans oppstandelse». «Vi er vitner om dette». (Ap.gj. 2, 32; 3, 15; 5, 32) Derfor var det et tema som de stadig holdt frem. En hovedsak i den apostoliske forkynnelse. Det essensielle og absolutt avgjørende viktige budskap om Ham. Påskedagens mektige beskjed er et av kristentroens grunnleggende trosbekjennelsespunkt. Det stadfester, bærer, gir håp og kraft.
Men dessuten bekrefter enhver Kristus-troende at Han lever. De er vitner om en levende frelser, som oppfyller sine løfter også i og ved dem. Enhver Jesus-troende er tegn på den oppstandnes nærhet og påvirkning i verden. De kan si som Maria: «Jeg har sett Herren.» Ikke fordi så mange har hatt syner og spesielle åpenbaringer. Riktignok har mennesker opp gjennom tiden også fått se Ham med sine naturlige øyne. Men den seirende, oppstandne, levende Kristus har tatt bolig med sin Ånd og vilje hos sine. Derfor kunne apostelen be som han gjorde, «at Kristus må bo ved troen i deres hjerter,» … (Ef. 3,16–19) For Jesus har sagt: «Om noen elsker meg, da holder han fast på mitt ord, og min far skal elske ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham.» (Joh.14, 23)
Den treenige Gud manifesterer seg i sine gjenfødte på jord. De blir sammen med Bibelens stadige vitnesbyrd om at Jesus har stått opp, bekreftelse på det. Enhver som vil se og høre gjenfødte menneskers vitnesbyrd, får et stadig varsel om at Jesus Kristus er oppstått og lever. Slik er den Kristus-troende som lever i Guds vilje, et konstant tegn på denne trøstefulle sannhet. Den som omvender seg og tar imot evangeliet, får erfare Hans nærhet og «kraften av Hans oppstandelse».
