Av Vidar Norberg
(POLITISK ANDAKT): Det skal angivelig ifølge NRK brygge opp til litt strid i Senterpartiet om klimapolitikk. Nå bør partiet passe seg for å bli miljøskadet.
Dersom Senterpartiet vil følge Venstres utopiske klimapolitiske mål, kan Sp trolig bare vinke farvel til velgerne, både i land og by. Folk skal jo leve og bo. De kan ikke bare sitte på klimadrømmenes pidestall. Det er også noe som heter brød og smør til folket. Det får man håpe at politikere ikke glemmer.
Klima og miljø er blitt den nye avguden som stadig tilbes og skal blidgjøres med nye offer. De som er verst forblindet, er folk mot promping fra kyr. Da er galskapen kommet langt. Folk i distrikter trenger både kyr og andre dyr. Tenk hvor fint det er med lukta av frau som spres utover jordene en vakker vårdag og vissheten om at av dette spirer gress og markens grøde om Herren sender godt og lagelig vær. Men om Vestens rike miljøvernforkjempere ellers vil redde verden, så dropp ferieturene med fly til utlandet og la folk i Norge få leve og bo i fred, men uten dumping av giftig gruveslam i laksens matfat i Repparfjorden eller andre steder.
Et tiltak som ville være et første skritt mot litt bedre klima, er kanskje å holde hviledagen hellig. I Luthers lille katekisme er dette det tredje bud. Der står det at «Du skal holde hviledagen hellig.» Det fører helt sikkert til litt mindre bileksos. I Israels trange storbyer, som for eksempel industribyen Haifa, viser det seg at på den store forsoningsdagen yom kippur går forurensningen drastisk ned. På den dagen står så å si all trafikk. Om verdens klima ikke reddes, så er det mange allergikere som får det bedre.
Man kan jo ved selvsyn få inntrykk av at julehelgen er blitt våtere og kortere, ikke minst i Finnmark hvor det før var metervis av snø. At havets bølger har klart å kaste seg enda litt lenger opp mot gressmarken, kan man jo bekymres over. Men så er det et spørsmål om ikke det har vært varmere klima før også. Man minnes den nå avdøde presten, Stein Erik Foss i Johanneskirken i Bergen, som fortalte at i gamle dager var det så varmt at man dyrket druer i England. Nå ser man forresten at granskogen begynner å vokse opp inne på kirkegården i Mehamn. «Juletrærne» sturet i mange år i Kjøllefjord før de plutselig skjøt fart og begynte å strekke seg opp mot de grå fjellene. Det kan nok tyde på varmere tider.
Utgangen for denne jord synes klar ifølge profeten Jesaja 51, 6. Jorden eldes som et gammelt klædebon.
«Løft eders øyne til himmelen, og se på jorden her nede! For himmelen skal blåses bort som en røyk, og jorden skal eldes som et klædebon, og de som bor på den, skal dø som mygg; men min frelse skal vare til evig tid, og min rettferdighet skal ikke brytes.»
Man kan jo bare spørre om man er begynt å se tegn på at den rundt 6000 år gamle jorden eldes som en klædebon. Profeten taler videre om at månens lys skal bli som solen, og solens lys bli syvfold klarere (Jes. 30, 26). Da blir det nok varmere.
Utgangen på dette blir som skrevet i 2. Pet. 3, 7:
«Men de himler som nu er, og jorden er ved det samme spart til ilden, idet de oppholdes inntil den dag da de ugudelige mennesker skal dømmes og gå fortapt.»
Men Gud selv gir håp for menneskene som vil til Paradis.
«Solen skal ikke mere være ditt lys om dagen, og månen skal ikke skinne og lyse for dig; men Herren skal være et evig lys for dig, og din Gud skal være din herlighet.» (Jes. 60, 19).
Det blir ingen evighet på jorden!