Av Vidar Norberg
(25.02.2019): Bispekollegiet har med sin støtte til Norges abortlov sikret seg en plass i fortapelsen til evig tid, dersom abort er fosterdrap.
I sitt «hyrdeskriv» sa bispemøtet den 15. februar 2019:
«Et samfunn med legal adgang til abort er et bedre samfunn enn et samfunn uten slik adgang. Det forhindrer illegale aborter, og fremmer helse, sikkerhet og trygghet for kvinner… I Norge har vi demokratiske prosesser for å fastsette lover, og norsk lov gir adgang til selvbestemt abort innenfor de første 12 uker av svangerskapet. Vårt fokus er ikke å reise spørsmål om lovens berettigelse, men et lovverk i seg selv løser ikke ethvert etisk dilemma.»
Bispemøtet, 15. februar 2019.
Fosterdrap er regelrett brudd på det 5. bud, «du skal ikke slå i hjel». Det er slike drap på barnet i mors liv biskopene støtter. De er falske hyrder som stikker av når fosterdrapene skjer på norske sykehus. Biskopene støtter ikke bare drap. De forsvarer en uhyrlig ulov som i praksis åpner for det man kan kalle en form for samfunnsorganiserte «legitime» drap. Stikk i strid med Guds ord.
Det minner om når uønskede barn ble satt ut for å dø i det hedenske Norge. Bibelen forteller at i gamle dager ble barna ofret på tofethaugene, for gudenes gunst og menneskers lykke. Det var en av de himmelskrikende synder som Gud advarte jødefolket mot. I vår tid ofrer (aborterer) man barnet på Mammons alter om man føler at man ikke har penger eller tid nok til å oppdra barnet, eller det har såkalte lyter.
I Bibelen fortelles det om barneofringer. Molok var en kanaanittisk himmel- og solgud. Han ble dyrket i forbindelse med menneskeofringer når avgudsdyrkerne lot sine barn gå igjennom ild. Det skjedde på tofethaugene i Hinnoms dal like utenfor det gamle Jerusalem. Navnet tofet forbindes med tof som betyr tromme. Man benyttet trolig trommer for å overdøve de fryktelige skrikene fra barna som ble ofret til Molok. Man vet ikke i detalj hvordan ofringene skjedde, men i andre land ble et gudebilde fylt med ild og barnet lagt ned i gudenes rødglødende armer.
I dag er det ikke trommer fra tofethaugene, men sterile sykehus som kveler skrikene. Alt er så vel tilrettelagt og lukket at selv mor skal lures til å tro at det ikke er hennes barn som drepes. Så utviklet er den moderne barneofringen blitt.
Men Gud fordømmer fortsatt barneofringer.
«Du skal ikke gi noen av dine barn som ildoffer for Molok…» (3. Mos. 18, 21)
«…Om noen av Israels barn eller noen av de fremmede som bor i Israel, gir noen av sine barn fra seg til Molok, han skal dø. Folket i landet skal steine ham.» (3. Mos. 20, 1–2).
Biskopene støtter vår tids barneofringer. Det er fordi biskopene er blitt forførere fra Den råtne kirke. Jesus sier selv hva man burde gjøre med forførere.
«Han sa til sine disipler: Det er ikke til å unngå at forførelser kommer. Men ve det menneske som de kommer fra! Det var bedre for ham om det var hengt en kvernstein om hans hals, og han ble kastet i havet, enn at han skulle forføre en av disse små.» (Luk. 17, 1–2)
