Av Vidar Norberg
(23.02.2019): Forsøket på å få presset inn den aller første kvinnelige presten i Nord-Troms prosti, som har et luthersk-læstadiansk kirkefolk, er et grovt overtramp fra barna med de frekke ansikter (Esekiel 2, 4) i Nord-Hålogaland bispedømmeråd. De tåler ikke at det ennå i Norges land finnes et prosti som aldri har hatt en kvinnelig prest.
Barna med de hårde hjerter (Esekiel 2, 4) i Nord-Hålogaland bispedømmeråd skriver i en pressemelding at dersom ikke Julie Schjøth tar stillingen som prest i Nordreisa, vil stillingen bli utlyst på nytt. Det til tross for at det er to mannlige søkere.
Sakens vanskelige karakter har ifølge avisen «Framtid i Nord» fått Schjøth til å ta en ukes betenkningstid før hun takker ja eller nei til tilbudet. Hun bør tenke seg grundig om, både av hensyn til andre menneskers salighet og sin egen salighet. For i dette spillet mot bibeltroende kristne er det ikke gode makter som vil ha henne inn i prestestillingen. Det er barna med de frekke ansikter som har overtatt kirkeskipene og kastet over bord den sunne bibelske lære.
Bibelens guddommelig inspirerte ord forbyr kvinnelig prestetjeneste.
«Likesom i alle de helliges menigheter, skal eders kvinner tie i menighets-samlingene; for det tillates dem ikke å tale, men de skal underordne seg, som også loven sier.»
(Paulus’ første brev til korintierne 14, 34)
«…men jeg tillater ikke en kvinne å være lærer eller å være mannens herre, hun skal være i stillhet.»
(Paulus’ første brev til Timoteus 2, 12)
«…for mannen er hustruens hoved, likesom Kristus er menighetens hoved, Han som er sitt legems frelser. Men likesom menigheten underordner seg Kristus, således skal også hustruene underordne seg sine menn i alle ting.»
–For oss er det uaktuelt å benytte oss av gudstjenester med en kvinnelig prest. Vi vil ikke anse det som vår gudstjeneste. Etter Guds ord kan ikke en kvinne være prest i vår menighet, sa predikant Nils Einar Samuelsen i Den luthersk-læstadianske menighet i Nord-Troms til NRK.
Han mente videre at tradisjonelle kirkegjengere vil unngå kirken. Han påpekte ifølge NTB at læstadianerne blir nødt til å finne alternative løsninger for gudstjenester dersom en kvinne blir utnevnt til stillingen.
Faktum er at i sann kristen tro ikke er rom for kvinneprester. Prestinner er en hedensk skikk som man ikke minst kjenner fra oldtidens flerguderi. Det er all grunn til å minne om at tidligere biskop Arvid H. Nergård i Nord-Hålogaland, ennå mens han var biskop, sa at kvinnelige prester er et brudd på kirkens snart 2000-årige tradisjon. Denne tradisjon har inntil 1960-tallet vært respektert, også av Den norske kirke. Men i en tiltagende frafallstid er kirkens tradisjon blitt forlatt og Guds eget ord forkastet. Det må nevnes at biskop Nergård aldri ordinerte kvinnelig prester.
Faktum er at det er luthersk-læstadianerne som står på kirkens 2000-årige tradisjon. Andre har ofte forlatt den gamle bibelske lære. Politisk styrte kirkereformer har sørget for at råd og utvalg ofte er blitt fylt opp av barn med frekke ansikter og hårde hjerter som ikke bekjenner eller lever ut den kristne tro. Men de styrer kirken, innsetter og avsetter etter forgodtbefinnende. Man må si med Brorson:
«O Jesus, Jesus, kom dog snart og se din vingårds art! Av døpte vrimler stad og land, men hvor er troens brann? Hva hjelper det vi vet du døden for oss led, når vi ei står mot Satans verk, i troen frisk og sterk?»
Man lever i en etterkristen tid. Hedenskapet tar over. Også i Den norske kirke. I slik en tid kan man ikke gjøre annet enn vende seg til Den Allmektige Gud i bønn om å bli bevart fra frafall og fortapelse. Det er i denne kamp læstadianerne, gammeltroende og de skrifttro står, ofte ganske alene på murene. Hånet og spottet, verbalt forslått og forhatt. Men det er ingen grunn til å fortvile for den som har et evig håp og vil leve for dette håpet. Der er Guds eget ord klart.
«Frykt ikke for det du skal lide! Se djevelen skal kaste nogen av dere i fengsel, for at I skal prøves, og I skal ha trengsel i ti dager. Vær tro inntil døden, så vil jeg gi deg livets krone!»
(Johannes’ åpenbaring 2, 10)
«Jeg kommer snart. Hold fast på det du har, for at ingen skal ta din krone.»
(Johannes’ åpenbaring 3, 11)
