Av Vidar Norberg
(17.02.2019): Høyre-regjeringens tvangssammenslåing av Finnmark fylke minner ikke så rent lite om kampen mot norsk medlemskap i Den europeiske unionen. Det handler om selvbestemmelse og råderett over ressurser både på hav og land, om retten til en bærekraftig utvikling i en av jordens ytterste ender.
De fleste trodde vel kanskje at Finnmarks Arbeiderparti var den som kunne aksle kampen for Finnmark fylke. Sentralt satte vel også partileder Jonas Gahr Støre døren på klem for finnmarksopprøret. Men når Finnmark Arbeiderparti gav opp på målstreken og sa ja til Høyre-regjeringens fellesnemd, var det som om kampen stilnet av som om slaget var tapt, i beste fall utsatt til neste stortingsvalg.
Men slaget er ikke tapt, om folket vil det annerledes ved neste valg. Senterpartiet har tilsynelatende gjort den politiske kampen mot tvangssammenslåing til en av sine fanesaker. Da EU-kampen raste, fant både «Høyre-kapitalister» og «kraft-sosialister» sammen. Da var det Anne Enger Lahnstein i Senterpartiet som akslet den politiske kampen mot Den europeiske union.
Det var en underlig kamp med Kristen Nygaard i spissen for folkebevegelsen Nei til EU. Denne bråkede forsamling samlet alt fra konservative kristenfolk som trodde fast på at EU kunne være forløperen til Dyret i Bibelens Åpenbaringsbok. På den andre yttersiden sto kommunister. Alle sto sammen. Senterpartiet var det drivende stortingspartiet i denne kampen.
Når det nå igjen blir snakk om maktsentralisering på bekostning av den lokale befolkningens rett til næring der de bor, er det igjen Senterpartiet som ser ut til å seile opp. Dersom partiet også denne gang vil være et talerør for «småfolk» i dal og fjord, vær og småbyer, kan det være klokt i denne tid å stå sammen med dem for at folk som bor i Finnmark fylke, skal få et levelig liv og virke i landsdelen.
Skulle det etter valget ligge an til en sosialistisk regjeringsdannelse, er trolig Senterpartiet den sterkeste garantist for at tvangssammenslåingen av fylker blir reversert og skrinlagt.
Av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti kan ikke de som bor utenfor store byer med omland i Sør-Norge, vente noe hjelp. Den største taperen for deres politikk er og blir Finnmark.