Av Vidar Norberg
(16.02.2019): Denne uken presenterte etterretningstjenesten sin årlige trusselvurdering. De mener den er størst fra Russland og Kina.
Men E-tjenesten har nok glemt en annen alvorlig trussel mot Norges sikkerhet i nord. Det er regjeringens iskalde skulder overfor Russland. Å være uten en «rød linje» mellom Oslo og Moskva kan være skjebnesvangert i en krisesituasjon.
Helsingfors hadde under den kalde krigen en rød analog telefonlinje direkte til Moskva. Det var selvfølgelig for finnene at de måtte ha mulighet til kontakt med Sovjetunionen for å avverge konflikt. Dialog var en av tidligere president Urho Kekkonens grunnpilarer i finsk etterkrigspolitikk. Dialogen er en viktig del av president Sauli Niinistös nåværende politikk.
Det var flere land som frøs ned kontakten med Russlands president Vladimir Putin etter at Russland tok tilbake Krim som ukraineren Nikita Khrusjtsjov gav til Ukraina. Finland var et unntak som ikke frøs ned hele dialogen. Niinistö inviterte Putin til Finland. Finnene gjorde sine meninger helt klart, og de så ut til å bli respektert av Putin. Donald Trump kom også til Finland for å møte Putin. Finland ble en åpen dør til dialog som er viktig for å unngå misforståelser som kan lede til både konflikt og krig.
Israels statsminister Benjamin Netanyahu er en av vår tids store politiske ledere. Han har i flere år holdt kontakten med Vladimir Putin. Netanyahu og Serbias president Aleksander Vucic var de eneste utenlandske lederne som kom til Russlands markering av frigjøringsjubileum den 9. mai 2018. Den andre verdenskrig kostet Sovjetunionen 27 millioner mennesker eller hver sjette russer. Det er ingen tvil om at Putin satte pris på at Netanyahu gikk med russisk sløyfe og røde nelliker på Den røde plass i Moskva. Netanyahu har trolig fått uttelling for sin gode kontakt med Valdimir Putin. Under konflikten i Syria har Russland og Israel utvekslet koder slik at de ikke skyter på hverandre og dermed kan unngå en storkonflikt. Det lønner seg å snakke sammen.
Analytikere hevder at Putin har en meget god hukommelse. Noen sier at han husker dem som har hatt et godt forhold til Russland. Mye tyder på at han husker både Finland og Israel. Men hva må Putin tenke om Norge?
Både tidligere utenriksminister Børge Brende og den nåværende utenriksministeren Ine Marie Eriksen Søreide har hatt et kjølig forhold til Russland. De har valgt å vise Russland en kald skulder. Så kald at Sergej Lavrov ved et høve offentlig påpekte at forholdet ikke er så bra.
På mange måter har Norge, som har en 198 kilometer lang grense mot Russland, oppført seg som en sur stormakt mot Russland. Men Norge har ingen makt til å tvinge Russland ut av sitt gamle landområde Krim. At Norge velger minst mulig kontakt med Russland er faktisk en alvorlig sikkerhetsrisiko.
Under konflikten i Syria kan man kanskje spørre om Putin var helt enig i alle ting som Forsvarsdepartementet i Moskva sa og gjorde. Men det var en nyttig direktelinje mellom Putin og Netanyahu som ble til stor hjelp for Israel. Også Norge trenger en direktelinje eller dialog med Moskva. Norge, og særlig Finnmark, er ikke tjent med regjeringens iskalde utenrikspolitikk.
Det har vært bråk etter at Russland har forstyrret GPS-signalene på norsk side. Det har i pressen vært oppslag om at Russland med avanserte fly har gjennomført liksomangrep mot radaranlegget i Vardø eller har fløyet nær grensen. Ikke minst i slike tilfeller er det viktig å ha en dialog med Russland slik at man kan drøfte saker. Eriksen Søreide burde kanskje bli minnet om at hun ikke er utenriksminister i supermakten USA, men i det lille Norge som ikke kan påtvinge sitt syn på hele verden.
Finnmark har i hele etterkrigstiden hatt en viktig rolle i nordområdepolitikken. Slikt samarbeide fra folk til folk må ikke undervurderes. At Erna Solberg nærmest skal ha beskyldt Finnmark for forsøk på å «kapre» nordområdepolitikken viser kanskje ikke så stor forståelse for praktisk nordområdepolitikk. Finnmark er vel som Russlands nabo nærmest til å holde den kontakten. Hadde det stått til Finnmark fylke, hadde kanskje Putin blitt hedersgjest sammen med Lavrov på frigjøringsmarkeringen i Kirkenes til høsten.
Finnmarks befolkning har kanskje ikke den samme frykt for Russland som folk langt nede i Oslo. Russland har hittil aldri angrepet Norge, men tvert imot frigjort Øst-Finnmark fra Nazi-Tyskland under den 2. verdenskrig. Både Russland og Finnmark har fått lide av Tyskland. Det er i Russland en historisk begrunnet frykt for europeiske land som mange ikke forstår. Det er ikke sikkert at Europas stabilitet varer ved i all fremtid.
Det er to pilarer som er viktig, både for Norge, Finland og Israel. Den første pilaren er et sterkt og avskrekkende forsvar. Den andre pilaren er dialogen, slik at man kan unngå bruk av militærmakt. I Norge er militærmakten bygget ned av naive politikere. Erna Solbergs regjering har kjølt ned dialogen med vår nabo i øst. Det er en sikkerhetsrisiko for kongeriket Norge. Det burde kanskje E-sjef Morten Haga Lunde tatt med i E-tjenestens årlige trusselrapport den 11. februar.
