Av Ingar Gangås
Det er noen år siden nå. Vi var på vei ut til vår andre misjonærperiode i Bolivia. Reisen varte litt over et døgn, med ulike fly og mellomlandinger. I byen La Paz, første stopp i Bolivia, hendte det at vi måtte ut med all bagasjen – til fortolling. Det var midt på natten. Tollerne var gretne. Misjonæren var trøtt etter den lange reisen og litt utslått på grunn av tidsforskjellen og høyden. Flyplassen ligger på 4.000 meter. Mismotet over hvor lite en hadde fått utrettet i den første misjonærperioden hadde plaget meg underveis.
Da var det at det hendte noe som skulle gi meg mot til å fortsette tjenesten. En av tollerne åpnet forsiktig metallringen rundt lokket på den første plastikktønnen. Lokket gikk i luften med et smell. Tollerne var plutselig våkne og spurte forskrekket:
–Hva har du med deg? Er det dynamitt?
Øverst i tønnen kom mitt spanske nytestamente til syne, og det slo ned i meg:
–Jo, vi har med oss sprengstoff. Vi kommer med Guds ord. Det er Guds kraft («dynamis» på gresk) til frelse for hver den som tror.
Lufttrykket hadde endret seg vesentlig her i høyden. Alt var pakket ved havnivå, og tønnen var tett. Derfor gikk lokket til værs. Hendelsen har fulgt meg siden.
La oss gå med Guds Ord – både hjemme og ute – i forvissning om at såkornet er virkekraftig!
Artikkelen er hentet fra bladet Lov og Evangelium.
