Av Vidar Norberg og Heljä Norberg
(8.02.2019): Finske SS-soldater deltok med stor sannsynlighet i massakre av jøder, sivile og krigsfanger under Tysklands invasjon av Sovjetunionen. Men ingen av dem var offiserer som gav ordre. Det er i dag åtte gjenlevende SS-soldater i Finland. Det er ikke grunnlag for straffeforfølgelse.
Dette kom frem under en pressekonferanse i Stenderhuset i Helsingfors fredag ettermiddag.
På oppfordring fra Wiesenthal-senterets leder i Jerusalem, Efraim Zuroff, har Riksarkivet i Finland gjennomført en granskning av jødemordene under Tysklands invasjon av Sovjetunionen. Det var Finlands president Sauli Niinistö som etter oppfordringen satte i gang granskningen i januar 2018. Rapporten ble overrakt til statssekretær Paula Lehtomäki ved Statsrådets kontor. Granskningen ble ledet av professor Lars Westerlund og filosofimagister Ville-Pekka Kääriäinen som forskningsassistent.
Totalt deltok 1.408 frivillige finner i Waffen-SS-divisjonen Wiking fra 1941 til 1943. 256 finske SS-soldater ble drept, 14 forsvant og 686 ble skadet i operasjonene. Dessuten døde 113 i fortsettelseskrigen.
–Som en del av SS-troppene deltok de med stor sannsynlighet i mordet på jødene og andre sivile og krigsfanger. Vanligvis forholdt finnene seg negative til slik virksomhet, sa Riksarkivets generaldirektør Jussi Nuorteva i en pressemelding fra Riksarkivet.
Granskerne har hatt tilgang til 76 dagbøker fra denne tiden. Men der sto det lite om hvem som har gitt ordrer, og hvor massakrene har funnet sted og hvem som gjorde dette. De finske dagbøkene viser at finnene har visst at jøder, sivile og krigsfanger ble henrettet. Men ifølge rapporten har de neppe vært klar over hvor omfattende utryddingen var planlagt før operasjon Barbarossa ble innledet.
Mens Finland har 76 dagbøker, finnes det til sammenligning ifølge rapporten bare ti dagbøker som er skrevet av norske og hollandske SS-frivillige. Det er ikke en eneste slik dagbok på dansk eller svensk. De finske frivillige reiste av sted med den tyske hær med støtte fra Finlands regjering. Det har derfor ikke vært om å gjøre å ødelegge notatene. Man har gjennomgått offentlige og private arkiv i Finland, korrespondanse, fotografier, avisartikler og memoarer. Det er også innhentet informasjon fra arkiv i Russland, Ukraina, Tyskland, Nederland og nordiske land. De åtte SS-soldatene som er i live, er ikke nevnt i noen kilder.
På pressekonferansen ble det også reist spørsmål om Finland nå bør be om unnskyldning. Riksarkivets generaldirektør Jussi Nuorteva svarte at Finland var en ytterst liten del av SS-troppene som nesten ikke hadde noen del i dette. Derfor mente enkelte at det vil være feil om Finland alene står frem med en unnskyldning.
Det kom også frem at Finland var det andre landet som anerkjente staten Israel etter Sovjetunionen. En av de tilstedeværende påpekte at Finland har hatt ønske om å ha et godt forhold til jødene.
Mannerheim reddet finske jøder
Under den andre verdenskrig deltok finske jøder i kampene for å forsvare Finlands selvstendighet mot sovjetiske angrep. Finske jøder og tyske soldater kjempet på samme front, men de finske jødene nektet å motta æresbevisninger fra tyskerne. Finske jøder hadde også med seg teltsynagoger og Tora-ruller for tilbedelse i felten.
Den 29. juli 1942 kom SS-leder Heinrich Himmler til Finland. Han ba om å få utlevert jødene til Tyskland.
På samme dag som Himmler kom til Finland fikk fengselsprest Aarne Ylppö i Konnunsuo fengsel i Vilmanstrand klokken 22 om kvelden et ord fra Herren i Obadja 1, 12b til 15 som han skulle formidle til Erkebiskop Erkki Kaila. Han reiste neste morgen for å møte biskopen med ordet.
«Gled deg ikke over Judas barns den dag de går til grunne. Lukk ikke din munn så vidt opp på trengselens dag. Dra ikke inn gjennom mitt folks port den dag de er i nød. Se ikke også du med skadefryd på deres ulykke den dag de er i nød. Legg ikke hånd på deres gods den dag de er i nød. Stå ikke ved veiskillet for å hogge ned dem av mitt folk som er sluppet unna. Overgi ikke dets flyktninger til fienden på trengselens dag. For Herrens dag er nær over alle folkene. Som du har gjort, skal det gjøres med deg. Dine gjerninger skal komme tilbake på ditt eget hode.» (Obadja 12b–15)
Finlands leder, feltmarskalk Carl Gustaf Mannerheim, hadde bedt om kirkens rettledning i spørsmålet om jødene. Erkebiskop Kaila fortalte at han våket hele natten mens han tenkte på svaret. Nå visste Kaila hva som skulle svares. I tillegg til versene fra Obadja sa gav han Mannerheim ordene fra Sakarja 2, 12.
«For så sier Herren, hærskarenes Gud. For sin æres skyld har Han sendt meg til hedningefolkene som plyndret dere. For den som rører ved dere, rører ved Hans øyesten.»
Mannerheim fikk dermed stadfestet sitt eget standpunkt. Det var en risiko å stille seg mot nazilederen som solte seg på maktens høyder. Men Himmler måtte reise hjem med tomme hender. Den finske ukeavisen Uusi Tie skrev at i Finland bøyde man seg for Guds oppfordringer selv om Himmler drev utpresning med leveransene av matvarer.
Selv om Manerheim nektet å utlevere jødene, gikk den finske politisjefen Arno Anthoni bak ryggen på politikerne og fattet et hastevedtak om utlevering av åtte europeiske jøder til Nazi-Tyskland. Bare en overlevde, opplyste Rony Smolar i kringkastingen Yle i et tidligere foredrag.
Finske kristne bygget etter krigen moshav «Yad Hashmona» (til minne om de åtte) som ble sendt til utryddelsesleirene.
