Av Jørgen Høgetveit
En rådgiver for staten bør vel leve etter «kunnskap skal styre rike og land» og ha et minimum av fagkunnskaper om området man skal gi staten råd? Da er det knapt særlig kvalifikasjoner – selv om det høres svært folkelig ut – å ha «måket dritt» og skjært kjøtt, og en statsråd var visst også vokst opp på et geitebruk på Vestlandet.
En som virkelig tok vare på Norge – Jørgen Løvland – levde etter ordet «Les og vex» fra han var 12 år – så ble han kunnskapsrik fredsskaper og bygger og kanskje Norges mest dekorerte mann. Vi har og bonden og haugianeren Ole Gabriel Ueland, en ubestikkelig mann som gjorde Norge vel. Studer gjerne fedrene, deres grunnholdning og innsats til dagens politikk. Konsesjonsloven av 1917 sikret norske naturressurser for Norges folk og god forvaltning, samarbeidet vidt – men tok vare på land og folk og var ikke globalister.
Hvis man er i tvil om hvilken vei det går med forvaltningen av norske naturressurser, ikke minst norsk matproduksjon og selvbergingsgrad i tilfelle forsyningskrise av en eller annen grunn – bør vite at vi siger mot 35 prosent, og aldri har vært så lavt før – og har knapt 40.000 bønder: fagfolk. Når statsministeren henviser til den store fiskeproduksjonen som fyller verdens matfat uten tanke for hvor fòret kommer fra, og en sivilagronom arresterte henne for – burde alarmklokker ringe. Kanskje enda høyere for den økonomen som nylig ikke fryktet for norsk matsikkerhet på grunn av vårt store oljefond. Derfor trengte vi heller ikke kornsiloer som vi hadde helt til cirka 1991. Det slo han tydeligvis ikke en tanke at land med overproduksjon av blant annet korn, kunne ha andre prioriteringer. For eksempel av militære eller politiske grunner ikke ville levere til Norge. Transportlinjer – som er svært utsatte – kunne bli stengt. Hva da med tankeren som legger til kai i Fredrikstad med soya hver måned og som svine-, kylling- og annen husdyrproduksjon er helt avhengig av?
Etter å ha fulgt norsk landbruk i over 30 år som blant annet planlegger, rådgiver og lovforvalter, blir man mildt sagt litt matt av all retorikken – mye tomme ord – og foreslår at man for eksempel innbyr statsminister, finansminister, landbruksminister og gjerne miljøvernminister og gir dem et dagskurs på Universitetet på Ås om norske naturressurser, muligheter og begrensninger for norsk matproduksjon og selvforsyning – med avsluttende tre timer med innføring i driftsplanlegging. Hvor man informerer om ligningsoppgaver som må inn, gardsbesøk for å se på og drøfte gardens naturressurser, menneskelige – og menneskeskapte – ressurser, brukerfamiliens utdannelse og interesser m.m. Så innlegging i for eksempel NORKAP for å regne seg fram til basistall for å se om produksjonsopplegget lar seg gjennomføre, eller en må drøfte videre med brukerne – og ikke bare tre ned over hodene på de et politisk vedtatt kontoropplegg som alltid skal ha større og større drift, stikk i strid med naturgrunnlag og annen kapasitet som passer på bruket som kan produsere et godt bidrag til vårt «daglige brød». På toppen av det hele kommer man med en landbrukspolitikk med CO2- rammer for ku-promp som betyr minimalt og synes å sidestille matproduksjon med annen aktivitet, lar kjedene herje videre med matprisene og selv flyr verden rundt til konferanser som skal redde verden. Kanskje verdens beste pelsproduksjon som bruker biologisk avfall fra slakteriene etc., skal bort! Næringsforbud. Per Borten og Trygve Haugeland laget en ressursmelding fordi de mente det kunne bli skjebnesvangert for et folk ikke å ha oversikt over de mat- og råstoffproduserende arealene. (etter minnet) «Den som ei kan bygge sitt eget hus, hva stort han bygger går og i grus.» Husk at både økonomi og øko-logi har sin rot i HUS, nomi-forvaltning og logi-læren om dette huset d.v.s. Det norske hus som dere er valgt til å ivareta.
Artikkelen er hentet fra Kommentar-Avisa.no
