Av Vidar Norberg og Heljä Norberg (foto)
Regntiden bringer med seg vekslende vær av kraftige regnbyger og sol. Mandeltrærne står i full blomst sammen med mange andre planter i det grønne gresset, ofte i Jerusalems steinete landskap.
Oljeberget er en av Jerusalems viktigste severdigheter. De fleste kommer kanskje ikke opp på Oljeberget for å se selve fjellet, men for å se utover Jerusalem fra selve Oljeberget. Lar man øynene følge landskapet, går veiene fortsatt ned de nytestamentlige stedene til Getsemane og over Kedronbekken. På vei opp støter man på et av stedene hvor Stefanus kanskje ble steinet i Paulus’ påsyn. Så er det Jerusalems langstrakte bymurer i hugget sten. Den som vil inn til Vestmuren og Tempelplassen, må trenge seg gjennom Stefanus-porten eller Løveporten, krysse Jesu lidelsesvei Via Dolorosa og ta seg videre frem gjennom trange maleriske gater.
Men alt dette kan man få et glimt av på Oljeberget. Der oppe har man Jerusalems gamleby i et «nøtteskall.
Suvenirselgerne er på plass. Her kan man leie en kamel for noen trinn, nok til å fortelle at man som turist i alle fall en gang i livet har sittet på ørkenskipets rygg, og det til og med oppe på Oljeberget. Suvenirer er det også her. Drosjesjåførene, de fleste er nok israelske arabere, forsøker å lokke folk med seg til Betlehem eller kanskje til Lasarus’ grav i Betania, på den andre siden av Oljeberget hvor også Betfage ligger. Tilbudene er mange.
Denne vårdagen i februar er det turister fra fjern og nær. De busses inn i store busser for å se det berømte fjellet. Så haster de igjen inn i bussene og ferer av sted. Det er moderne kristne amerikanere, østlige kvinner i skaut og skjørt, arabere i burka som mener at de har rettighetene til stedet, og noen som har tatt turen på egen hånd. Det er også mulig. For den som vil ha den rimeligste transportløsningen, er det en Egged rutebuss fra busstoppen på Ammunisjonshøyden. Men det er mest lokale jerusalemitter som kjenner dette tilbudet. Det koster ikke mange shekel, men man må helst skaffe seg et busskort.
Er man heldige der oppe på høyden, blir det et slite solgløtt en times tid eller to. Da forgylles byen og blir mer gullaktig, i alle fall om det er ettermiddagstid. Det er bra for fotografene som vil knipse bilder med fotografiapparat eller iPhone som sendes hjem eller legges ut på internett alt mens man står på fjellet.
Denne dagen, den 6. februar 2019, er det ikke bare gullkuppelen på Klippedomen på Tempelplassen som med sin gylne glans som fenger folkes interesse. Et mandeltre har tatt på seg sin hvite blomsterdrakt. Det er et årlig mirakel når «nytt liv av daude gror», som det står sangen «No livnar det i lundar». Mange ser mandeltreet og vil ha det som ramme eller forgrunn på sine bilder.
Det er kanskje troende som har den største opplevelsen av Oljeberget. For et sted på denne fjellkjeden var det Jesus fór opp til Himmelen. Det står at Jesus skal komme tilbake på samme måte som han fór opp for rundt 2000 år siden.
«Men I skal få kraft idet den Hellige Ånd kommer over eder, og I skal være mine vidner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og like til jordens ende. Og da Han hadde sagt dette, fór Han op mens de så på, og en sky tok Ham bort fra deres øyne. Og mens de stirret op mot himmelen idet Han fór bort, se, da stod to menn hos dem i hvite klær, og de sa: I galileiske menn! Hvorfor står I og ser op mot himmelen? Denne Jesus som er opptatt fra eder til himmelen, skal komme igjen på samme måte som I så Ham fare op til himmelen.» Ap.gj. 1, 8–11
