Av Vidar Norberg
(18.01.2019): Den nye firepartiregjeringen av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og nå Kristelig Folkeparti er en trist sak for Finnmark fylke. Nå skal partiene stå bak hverandre i tykt og tynt. Dette betyr at Erna Solbergs regjering kan vente seg full støtte på Stortinget for den såkalte regionreformen som med tvang mot folkets vilje vil slå sammen Finnmark og Troms til et fylke.
Det var i fjor høst et lite håp om at Kristelig Folkeparti kunne snu og stanse denne regionreformen som også har motstandere langt borte fra Finnmark, for eksempel i Buskerud. Men KrFs nestleder Kjell Ingolf Ropstad var en av støttespillerne for Erna Solbergs kamp mot Finnmark som selvstendig fylke som ikke passer inn i statssentraliseringen. Ropstads eget fylke, Rogaland, ble berget, og nå har han fått sin belønning med en stol ved kongens bord.
–Dette er en historisk dag. Norge får for første gang en ikke-sosialistisk flertallsregjering siden 1985, sa statsminister Erna Solberg da det torsdag kveld ble klart at det blir en ny firepartiregjering.
Hun vet at nå kan hun kjøre igjennom nesten hva som helst i Stortinget. Dette kommer særlig til å ramme Finnmark fylke som blir offer for tvangssammenslåing.
Finnmark kunne kanskje holdt stand ennå en tid mot regjeringens offensiv, men noen i Finnmark Arbeiderparti kapitulerte. De overgav fylkeshovedstaden Vadsø til Troms i bytte for 19 mandater i fellesnemda. Dermed gikk Finnmark Arbeiderparti rett i fella til kommunalminister Monika Mæland. Det var akkurat denne fellesnemda hun så sårt trengte for å avvikle Finnmark fylke.
Finnmark Arbeiderparti har i hele sin historie kjempet for Finnmark fylkes tarv, både før krigen, under krigen og i etterkrigstiden. Det er noe historisk nytt når de folkevalgte i Arbeiderpartiet går mot 87 prosent av Finnmark befolknings ønske om å bestå som eget fylke. Arbeiderpartiet har aldri før sviktet sine egne så ettertrykkelig.
Kanskje kan man finne en liten forklaring ved å si at fylket er ganske utarmet. Sentralregjeringen vil ikke ilandføre gassen til Nordkapp. Fiskekvoter er dels gått til kvotebaroner, og allemannsretten til fiske for småfolk er forsvunnet. Nå øyner kanskje de store finnmarkskommunene at en statlig sentralisering kan gi Alta, Hammerfest og Kirkenes en aldri å liten sentraliseringsgevinst om man bare får noen flere innbyggere og tjenester fra for eksempel Gamvik eller Måsøy. Men der kan man forregne seg. Det var ikke alle fra Ingøy som flyttet til Havøysund eller alle fra Laggo som flyttet til Mehamn da disse småstedene ble rasert av sentraliseringspolitikken. Den store taperen i dette spillet kommer nok til å bli de minste og fattigste kommuner, spesielt Øst-Finnmark.
I gamle dager hadde Arbeiderpartiet en partipresse som tjente Finnmark. Det er det ikke i dag. iFinnmark med Finnmark Dagblad og Finnmarken er nesten like mye et organ for Erna Solbergs tvangssammenslåing. Om pressen skulle kjempe for Finnmark fylke, så er det en ganske dvask kamp. Det virker dels som om man på leder- eller kommentarplass sier som så at ja, ja vi hadde ønsket noe annet, men nå får man gjøre det beste av tvangssammenslåingen. Så gir man opp Finnmark fylke, kapitulerer uten sverdslag, ja, det virker nesten som om enkelte er glade for å kunne kapitulere for Solberg-regjeringen nye tid.
Nordlys er vel det beste organ for tvangssammenslåing som Erna Solberg kunne fått. Bladet er blitt et talerør for den etablerte og regjeringsmakten uansett hvem de måtte være. Især når det er håp om at Troms by kan få mer, er avisen på hugget. Det er lenge siden Nordlys var et organ for hele Nord-Norges vel, og i sær Finnmarks vel.
Nordlys var en gang Nord-Norges beste, enkelte vil mene, kanskje en av verdens beste på nordområdepolitikk og Sovjetunionen. Det er lenge siden den båten ble lekk, dratt på land og årene lagt inn. Men om regjeringen tvinger nordområdepolitikken lagt til Tromsø, kan avisen kanskje klare å få litt mer med seg.
Da Nordlys ble startet på Karlsøy i Troms av den strie presten Alfred Eriksen, skrev han at det trenges et blad som vil være en ærlig talsmann for småfolkets sak. Dette er nok like aktuelt i dag, for småfolket har nok mistet sine talerør både i Troms og Finnmark.
Kampen for Finnmark fylke må likevel fortsette med håp om hjelp fra Forsynet.
