Av Vidar Norberg
(27.12.2018): Det er ingen grunn til å stole på storkapitalen, enten det er den private eller den statseide. De har ofte politikere i lomma som kan hjelpe dem. Især når det skal hentes verdier sørover fra Finnmark fylke.
Equinor er et klart eksempel på dette. De har antydet stor verdiskapning på land om de fikk bore etter olje og gass på Johan Castberg-feltet i Barentshavet. Utpinte fiskerisamfunn som Nordkapp støttet planene i håp om å få noen kroner og arbeidsplasser til det som en gang var en pulserende fiskeriby ytterst ute i havgapet.
Men når verdiene er kartlagt og Equinor øyner profitten, blir det for dyrt med ilandføring av verdiene på Veidnes. Statskapitalistene kan nok lage rapporter og be for sin syke mor. I sin fattigdom forklarer de at samfunnet vil tape to milliarder kroner på oljeomlasting ved en nedskalert oljeterminal ved Nordkapp, går det frem av Dagens Næringsliv.
Avisen viser til en fersk stortingsproposisjon fra Olje- og energidepartementet hvor det heter at ingen av de utredende løsningene fremstår som samfunnsøkonomisk. Tilbakemeldingene til Stortinget er basert på foreløpige vurderinger fra oljeselskapsgruppen Barents Sea Oil Infrastructure, anført av Equinor, skriver NTB.
Ja, kan skjønne det. Det går da ikke an å kaste bort kroner på Honningsvåg-samfunnet og ringvirkninger i andre vær og bygder i Finnmark. Med nå er det er på tide at politikerne griper inn. En måte å gjøre dette på er å instruere selskapet, som i gamle dager dels ble til for å ivareta den norske tarv. Nå er Equinor blitt så mektig at de kan tillate seg å lure både lokalsamfunn og politikere. Da kan det være på tide å privatisere Equinor og frata dem alle gamle norske privilegier. Om ikke politikerne på Stortinget klarer å styre statskapitalistene, er det bedre å få inn private kapitalister fra utlandet som man kan instruere til å gjøre vel mot lokalsamfunn i Finnmark.
Dessverre er tvangssammenslåingen av Troms og Finnmark fylker et ledd i denne utsuging av småsamfunnene i Finnmark. Som før i historien gjelder det å hente ut mest mulig, uten at man må gi noe til allmuen. Man kunne saktens trenge en «råfisklov» (minstepris) også for oljeindustrien. Kravet må være at oljeselskapene skal tvinges til å betale den reelle prisen for å hente ut samfunnets ressurser og goder, ikke stikke av med dem. Fisken, oljen, malmen, hav og land er folkeeiendom – en Guds gave til vanlig folk. Man må ikke tillate at gavene stjeles og ødelegges av storkapitalens profittjegere. Nå må man igjen ta i bruk Frostatingsloven: «Med lov skal landet bygges, og ikke med ulov ødes». Norge er ikke tjent med spøkelsesbyer i nord.