Av Axel Remme
5. Mos. 18, 15–18
Messias’ komme er sterkt profetert og bevitnet i Det gamle testamente. Og som vanlig er Israel både mottaker av løftene om Hans komme til verden og gjenstand for oppfyllelsen av dem. Det skulle ikke bare forkynnes for jødene (først), men skje i Israels land. Og den lovede «profet» skulle dertil være en av det jødiske folk. Her sies det slik: «En profet av din midte, av dine brødre, likesom meg, skal Herren din Gud reise opp for deg.»
Sagt på forhånd og realisert presist som lovet. Jesu Kristi herkomst: av Juda stamme, av Davids ætt. Fødested: Betlehem (Efrata) Bosted: Nasaret/Kapernaum (Han ble kalt nasareer og var galileer). Alt som er profetert i Den gamle pakt om Hans opphav, liv, gjerning, ord, lidelse, død og oppstandelse, er oppfylt og slik stadfestet hva angår denne tids husholdning.
Løftet om Messias er altså gitt her allerede til og gjennom Moses. «En profet» «likesom meg», profeterte han skulle komme. Gud gjentar løftet: «En profet vil jeg reise opp for dem av deres brødre, likesom deg.» Først bringer Moses denne profetien, og så stadfester Gud den. Moses hadde ikke hentet det fra sine egne tanker eller egne ønsker. Han sa nøyaktig det Gud hadde åpenbart for ham. Og umiddelbart bekrefter Gud det med ord og løfter (versene 15 og 18).
Med dette «likesom» må vi minst tenke på to ting:
1. Likesom Moses, utvalgt og sendt av Gud, for å være leder og fører for sitt folk. Utrustet med myndighet og makt, som Moses. Og kalt av Gud til å bringe mektige ord og gjerninger, og ta avgjørende beslutninger i en spesiell historisk tid. Men ikke minst likesom Moses, en åpenbaringsformidler av Guds vilje og hellighet.
2. Det andre vi må tenke på, er at dette «likesom» gjelder verken begrensning eller avhengighet. Det er ikke uttrykk for at Jesus, som Moses, ikke kunne fullføre. Det påbegynte stanset ikke, men fortsatte og ble fullendt med Kristus. Både med Hans liv, ord, gjerning og som åpenbarinsgiver.
Jesus var ikke bare bærer av profetien, som Moses, men Han var også dens oppfyller og fullender. Alle profeter fører åpenbaringen fremad. Det er en stadig stigning mot det fullendte. Profetiene peker mot Jesus. Han er dens hovedperson, innhold og oppfyller.
Jesu fødsel representerer både en slutt og en ny begynnelse. Derfor heter det: «Loven og profetene hadde sin tid inntil Johannes. Fra da av forkynnes evangeliet om Guds rike.» (Luk.16,16) Da inntrådte den nye begynnelse, som er langt mer enn den nye tidsregning.
Ved Jesus plasserer Gud seg selv iblant oss, personlig og synlig i Menneskesønnen. Hans mennesketilblivelse er det store tidens øyeblikk da Gud setter inn sin enbårne Sønn til mellommann og stedfortreder mellom seg og menneskeheten. Han svarer fullt og helt for alle overfor Gud. Og Han er ved sitt hellige liv og sonoffer den fullkomne frelse fra Gud.
I sin oppstandelsesskikkelse og i den himmelske verden blir Han «ved til evig tid.» «Derfor kan Han også fullkomment frelse dem som kommer til Gud ved Ham, da Han alltid lever for å gå i forbønn for dem.» (Hebr. 7, 24–25) Og derfor kunne også Guds engel forkynne ved Hans fødsel: «I dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren – i Davids stad.»
Jubelen fra den himmelske hærskare over Betlehems-markene var stor da Jesus ble født. Og gleden i himmelen er stor når et menneske omvender seg og tar imot frelsen. Jesus brakte himmelens budskap og glede til oss ved sitt komme og sin frelse. Den som tror, tar imot Ham og jubler høytidens Gloria med takk og glede: «Ære være Gud i det høyeste!»
