Av Johan Arndt
Men da disse gikk bort, begynte Jesus å si til folket om Johannes. . .
Av den berømmelse og vitnesbyrd som Jesus vitner om Johannes, har vi å lære at den rettferdiges uskyldighet blir reddet av Gud. For Johannes sitter uskyldig i fengsel, men Herren taler Ordet til ham og er hans trøst og beskyttelse. Av dette skal vi lære, – at når vi blir forfulgt, da vil Gud redde vår uskyldighet (Mik. 7, 7; Slm. 37, 1; Slm. 97, 10–12; Slm. 112, 10) – likesom Jonatan reddet David. Og likesom Gud reddet Daniel fra løvene, slik skal Han også redde alle uskyldige fra bakvaskernes tenner.
–Så bekrefter Herren her Johannes’ embete. For slik skal det være:
En Kristi tjener skal vitne om Kristus, og Kristus gir atter sin tjener vitnesbyrd, gir ham den frimodige og bestandige ånd og kraft, at han står fast og ikke svaier som et rør hit og dit av vinden.
I dette vitnesbyrd om Johannes anfører Han de herlige kjennetegn på en tro forkynner. For det første skal han ikke være et svaiende rør og ikke vike fra sannheten, selv om en ubehagelig forfølgelsesvind blåser, for det sømmer seg ikke verken for forkynnerne eller tilhørerne.
Enhver må avlegge regnskap for seg selv. Om den sæd som ble sådd på klippen (steingrunn), taler Herren:
Disse har ikke rot, sier Han, de tror til en tid, og i fristelsens stund faller de fra» (Luk. 8, 13). «Frykt ikke for dem som slår legemet i hjel, men ikke kan slå sjelen i hjel,» sier Jesus (Mt. 10, 28; Jes. 51, 12–13).
Djevelen holder ikke opp, han anfekter alle kristnes tro, for om mulig å rive dem bort fra Kristus. Vær derfor tro inntil døden! Hold fast på det du har – hold fast på din kledning (Kristi rettferdighet), at du ikke skal bli funnet naken. På troens grunnvoll står alt vårt salighetshåp.
Andakten er hentet fra Kommentar-Avisa.no