Av Vidar Norberg
(14.12.2018): Arbeiderpartiet kan man aldri stole på. De fleste som blir ledere der, går etter Mammon og vil delta i den ødeleggende dansen rundt gullkalven. Det har partiet på nytt vist da de vedtok at Tromsø skal være fylkeshovedstad, og gikk inn i fellesnemda som på vegne av Høyre-kreftene skal legge ned Finnmark fylke. Det er grunn til å frykte at Arbeiderpartiet fører Finnmark ut på en ørkenvandring som etter dansen rundt gullkalven.
For Arbeiderpartiet står det i første rekke om å sikre seg inntekter og rettigheter fra statskassa eller andre kapitalkasser. De evner ikke å skape dem selv. Og da hives de politiske verdiene over bord. Både land og vann ofres. Det så man da Røkke med sin pengebinge sikret seg trålkvotene for vår Herres fiskeresurser, og folk ble gående på land. Selv nå avdøde Mehamn-ordfører Roger Hansen ble lurt i trua på storkapitalen. Resultatet ble et utarmet fiskevær på trygd. Vel fikk Mehamn asfalterte fortau og gatelykter på offentlighetens bekostning. Men Mehamn så ut som en spøkelsesby uten folk sammenlignet med den tiden det var to trålere og fulle hybelhus i fiskeværet. Arbeiderpartiet sviktet den gang, og partiet svikter nå også.
Da det torsdag 13. desember 2018 ble valgt representanter til fellesnemd med Troms for avvikling av Finnmark fylke, var det bare én representant fra AP som stemte mot sitt eget parti. Det var ifølge iFinnmark Bjørg Masternes. Hun hadde ikke samvittighet til å stemme for. Det virker som om alle andre i Arbeiderpartiet som talte så vel om Finnmark, ikke hadde samvittighet i det hele tatt. Eller så lot de seg lure av flertallet av partipampene som strødde sukker på løftet om at de skulle få mulighet til å sende prosessvarsel og slik stanse tvangssammenslåingen av Finnmark og Troms fylker. Det er ingen grunn til å tro at en et prosessvarsel vil stanse et overgrep mot Finnmark fylke når finnmarkspolitikerne går inn i fellesnemda.
Arbeiderpartiets ideologi er først og fremst pengemakta. De selger gjerne alt, sjela med, for å få tilgang til penger. Her er det ikke forskjell på Høyre-makta eller Ap-makta. De er alle tilbedere av den samme gullkalven. Høyrekapitalister eller kraftsosialister oppfører seg likt. Da kan det dumpes gruvegift i fjordene, elvene kan legges i rør og folkets rettigheter til i det minste å fiske med eget håndsnøre kan inndras. Til og med Forsvaret legges ned i bygdene, og dyrkbar jord legges under betong i velferdsfestens rus, eller mangel på sådan.
Politikk er et spill om å fordele verdier. Det handler om å krafse til seg. Når utilstrekkelige resurser skal fordeles, rotter man seg sammen i ulike karteller, oppnevner nemder og utdeler til medlemmer. Her er ingen rettferdighet, men den sterkestes rett. Det er politikernes spill. Sosialistiske politikere er like drevne som Høyre-politikere til å kaste klinkekuler til dem som ikke er helt med. Og på veggen henger riset eller partipisken som kan føre til at de blir utstøtt i mørket om de ikke blir med i dansen rundt gullkalven. Slik fungerer mye av det politiske systemet, også i Arbeiderpartiet. Det er like demokratisk eller udemokratisk som i andre partier. Det er ikke forskjell på Høyre og Arbeiderpartiet. Er de ikke like før Stortinget, så blir de det der.
Kampen for Finnmarks ve og vel har med all tydelighet vist at heller ikke Arbeiderpartiet tror på sin egen befolkning, selv ikke etter en folkeavstemning. Det er heller ingen grunn for velgerne til å stole på Arbeiderpartiet. De er like moralsk korrupte som Høyre. Om det er Høyres Erna Solberg, Arbeiderpartiets Jonas Gahr Støre, blir det det samme. Alle vil danse rundt gullkalven. Men bibelhistorien har lært at dansen rundt gullkalven førte til 40 års ørkenvandring til en ny generasjon var fostret opp og kunne velge rett. Først da fikk de innta det lovede land.
For Finnmark har det opp gjennom historien vært mange ørkenvandringer. Man får håpe og be og håpe om «Ein betre vår ein gong», slik den kjente nordnorske salmedikter Elias Blix uttrykker det.
«Du vår med lyse dagar, Med lengting liv og song! Du spår at Gud oss lagar Ein betre vår ein gong.»
