Av Jørgen Høgetveit
(02.11.2018): Jødene er jo ikke frelst – har jeg hørt mange ganger. Og den underforståtte konkusjonen er dermed noe i nærheten av at da kan ikke Gud ta seg av dem og samle dem til sitt land. Men da har man ikke forstått hvordan Gud handler, hverken til frelse eller styrelsen eller redningen av Sitt folk for å få det tilbake til Israel. Frelsen av den enkelte gjør Han helt uavhengig av det enkelte mennesket. Det er ikke noe i oss Han kan bruke til å frelse oss med – ei heller i jødene. Vårt bidrag – om en kan kalle det det – er full kapitulasjon og la Gud frelse oss ved Sin nåde alene og lede oss videre gjennom livet.
Like suverent samler Gud Sitt folk, og Han har forutsagt alt i Sitt Ord – som for eksempel i sentralkapittelet om dette i – Esaias 43 – om jødenes siste samling i Jødeland, Israel:
«Og nu, så sier Herren, som skapte dig, Jakob, og som dannet dig, Israel: Frykt ikke! Jeg har gjenløst dig, kalt dig ved navn, du er min. Når du går gjennem vann, så er jeg med dig, og gjennem elver, så skal de ikke overskylle dig; når du går gjennem ild, skal du ikke svies, og luen skal ikke brenne dig; for jeg er Herren din Gud, Israels Hellige, din frelser; jeg gir Egypten til løsepenger for dig, Etiopia og Seba gir jeg i ditt sted. (Hold øye med disse landene og jødenes gjenkomst) 4 Fordi du er dyrebar i mine øine, fordi du er aktet høit og jeg elsker dig, så gir jeg mennesker i ditt sted og folkeslag i stedet for ditt liv. Frykt ikke!».
Herren forsikrer jødene om at de er dyrebare i Hans øyne – så dyrebare at Han gir folkeslag i stedet for jødenes liv. Det skal vi hedninger virkelig merke oss!! Så kommer samlingsordene:
«Jeg er med dig. Fra Østen vil jeg la din ætt komme, og fra Vesten vil jeg samle dig. Jeg vil si til Norden: Gi dem hit, og til Syden: Hold dem ikke tilbake, la mine sønner komme fra det fjerne og mine døtre fra jordens ende, hver den som nevnes med mitt navn, og som jeg har skapt til min ære, som jeg har dannet og gjort.» Det dreier seg om en global innsamling av HVER jøde tilbake til Israel. Det bør vi og merke oss. Gud vet hvem de er og hvor de bor. Men så kommer dette med at jødene er jo ikke frelst. Det har også Herren visst og forutsagt og fortalt både dem og oss. Hør bare:
«For frem et blindt folk som dog har øine, og døve som dog har ører!» Jødenes Messias er ennå ikke anerkjent som deres og verdens Frelser – men likevel skal Gud suverent samle dem og gjør alt klart for Fredsfyrstens komme og jødenes omvendelse. Da skal de skue opp til Ham som de korsfestet, og gråte sårt. De skal med andre ord samles før de er frelst, selv om det allerede i dag er mange messianske jøder i Israel, og flere blir det, og de synes å åpne seg mer og mer for evangeliet.
Så kommer en kraftig utfordring til verdens hedningefolk som både bortforklarer Gud og profetiene om jødenes gjenkomst. Nei, jødene er Guds vitner:
«La alle hedningefolk samle sig, alle folkeferd komme sammen! Hvem blandt dem er det som kunngjør slikt? La dem si oss hvad de tidligere har spådd! La dem stille sine vidner, så de kan få rett, la dem høre og si: Det er sannhet! (Det har de ikke) I er mine vidner, sier Herren, og min tjener, som jeg har utvalgt, forat I skal kjenne og tro mig og forstå at jeg er Gud; før mig er ingen gud blitt til, og efter mig skal det ingen komme. / Jeg, jeg er Herren, og foruten mig er det ingen frelser. Jeg har forkynt det og frelst, jeg har kunngjort det, og der var ingen fremmed gud blandt eder. I er mine vidner, sier Herren, og jeg er Gud. Endog fra dag blev til, er jeg det, og det er ingen som redder av min hånd; jeg gjør en gjerning, og hvem gjør den ugjort?»
Herren fortsetter med å minne om de andre store utfrielser av Sitt folk for å styrke Sitt folk og stoppe vår munn:
«Så sier Herren, eders gjenløser, Israels Hellige: For eders skyld sender jeg bud til Babel og lar dem alle sammen flykte nedover elven, jeg lar kaldeerne flykte på de skib som var deres lyst. Jeg er Herren, eders Hellige, Israels skaper, eders konge. (Minner om redning fra Babel) Så sier Herren, som gjorde vei i havet og sti i mektige vann, som lot vogner og hester, hær og krigsmakt dra ut – alle sammen ligger de der, de står ikke op, (Minner om utgangen av Egypt) de er slukket, som en tande sluknet de – :
Men «Kom ikke i hu de forrige ting, akt ikke på fortiden!» Nå, kommer det nye, store og mektige ting. Jødenes siste og verdensvide samling:
«Se, jeg gjør noget nytt, nu skal det spire frem; skal I ikke opleve det? Ja, jeg vil gjøre vei i ørkenen, strømmer i ødemarken. Markens ville dyr, sjakaler og strutser, skal ære mig fordi jeg gir vann i ørkenen, strømmer i ødemarken, så mitt folk, mine utvalgte, kan drikke. Det folk jeg har dannet mig, skal forkynne min pris. (Naturen, også ørkenen skal blomstre.)
Men til slutt minner Herren både oss og dem om hvem vi er og Han er:
«Men mig har du ikke påkalt; Jakob, så du gjorde dig møie for mig, Israel! Du har ikke gitt mig dine brennoffers får og ikke æret mig med dine slaktoffer; jeg har ikke trettet dig med matoffer og ikke voldt dig møie med virak. Du har ikke kjøpt mig Kalmus for sølv og ikke mettet mig med dine slaktoffers fedme; du har bare trettet mig med dine synder, voldt mig møie med dine misgjerninger. / Jeg, jeg er den som utsletter dine misgjerninger for min skyld, og dine synder kommer jeg ikke i hu. Minn mig, la oss gå i rette med hverandre! Fortell du, så du kan få rett! / Din første far syndet, og dine talsmenn falt fra mig; så vanhelliget jeg de hellige høvdinger og overgav Jakob til bann og Israel til spott.»
Ja, i sannhet – det gikk galt. Men nå samles jødene til Guds navns pris alene, den vidunderlige gjenreisning av landet gjennom trengsler og stor motstand – men deres lys skinner klarere og klarere i verden – inntil det kommer med full styrke ved Fredsfyrstens komme og lov utgår fra Jerusalem (Mika 4), og Han skal dømme rettferdig mellom folkene. Det blir noe helt annen enn det globalistene legger opp til.
Saken er sakset fra Kommentar-Avisa.no
