Det er tid for julekort og brev

(08.12.2018): Julen er tiden for julebrev, i alle fall var det slik i gamle dager. Brev og postkort skulle sendes av sted til fjern og nær. Noen man kjente i lange tider, eller noen som man bare gikk et kort stykke med på livsveien.

For en finnmarking som var flyttet fra kysten til en østlandsbygd, var det alltid fint å få brev med hjemlig nytt. En av brevskriverne fra Mehamn het Odd Andreassen. Han er død nå. Men hans brev hadde med seg nytt om fiskets gang, priser, folk i fiskeværet og det som hørtes på folkemunne. Det var artig å lesefor hele familien.

Det var før i tiden svært vanlig å skrive om vær og vind særlig på slutten, enten det nå var på kort, brev eller i en hyttebok, for det er noe som de fleste er opptatt av, og et avvæpnende uproblematisk tema. Fra en liten samling nevnes et slikt kort. Det kom fra dødsboet etter Moshe og Mirjam Ben Shmuel i Israel. Mirjam het opprinnelig Inger Surland og var fra Ekkerøy. I kortet som er skrevet og sendt fra Lakselv den 31.03.1969, står det: «Her har vi sne og mange kuldegrader, så det er jo enda vinter her. Men sola varmer jo… Hilsen Anna». Frimerkene på kortet kostet 70 øre. Kortet ligger vanligvis sammen med boken «Norge i Nord» som kom fra Ben Shmuel.

Iden engelske Bibelen «New King James Version» (Ny versjon av Kong James), som likevel har et noe gammeldags engelsk, ligger et annet kort. Sort/hvittbildet av familien på forsiden forteller at det må være gammelt. Inni er det pressede blomstrer i brunt eller var det kanskje rødt en gang, gult, blått og fiolett. Så står det skrevet «blomster fra det hellige land». Det er undertegnet fra hr. og fru S. J. Mattar & familie. Adressen er Gravhagen i Jerusalem. Det er der mange mener Jesus ble gravlagt etter at Han var korsfestet. Årsaken til at dette kortet ikke er blitt gjemt og glemt, er at de har gjort de vise menns ord til sine: «Vi har sett Hans stjerne i Østen og er kommet for å tilbede Ham.» Det er selve juleevangeliet hos apostelen Matteus 2, 2. En slik hilsen blir aldri gammel. Den er ny for hvert menneske, for det handler om å se Jesus.

Enav de kjente brevskriverne som nådde langt ut, var Alistair Cooke (1908–2005). I en årrekke hadde han en egen serie på BBC som het «Letter from America» (Brevfra Amerika). Kanskje kan de sammenlignes litt med NRK-kåseriene til Arthur Klæbo eller Richard Herrmanns kåserier fra London. Felles for alle brev er at de er lett skrevne. Og skal man skrive en god artikkel, bør man kanskje forfatte den som om den var skrevet til mor. Nå bør vel et brev ikke bli en bok. Det var visst den britiske statsminister og forfatter Winston Churchill som sa at han leser ikke mer enn en brevside. Men så ledet han jo de allierte nasjoner under den andre verdenskrig med mange gjøremål.

Nå er det ikke så mye kort og post som før i tiden. Skråskrift ble avløst av formskrift uten sirlige løkker. De fleste «brev» blir vel til med tasting på tastatur. Noen tror kanskje at man har sluttet å lese brev. Det er ikke helt riktig. De mest berømte brevene er snart 2000 år gamle og leses fremdeles over hele verden med stor interesse. Det er brevene fra apostelen Paulus. Han skrev trolig mange brev. I Bibelen kan man lese 13 av hans brev. De er for det meste sendt rundt til menigheter. Det er brev til formaning, brev som skildrer både sorg og glede. Et brev er sendt til Filemon direkte. Paulus forteller at han sender tilbake den rømte slaven Onesimus, og ber om at eieren Filemon tar imot slaven som en medbroder, som Paulus selv. Det var oppsiktsvekkende i en tid hvor rømte slaver skulle tortureres til døde til skrekk og advarsel.

I gamle dager var det ikke noen postkasse å putte konvolutten i. På Paulus’ tid var det slik at når blekket ble tørt, ble brevet rullet sammen. En troende som skulle av sted, tok brevet med seg over hav og land til menighetene. Formaningen var at det skulle leses opp for alle. Brevene blir fortsatt lest opp for menneskeheten, hver eneste dag.

For den som er interessert i oldtidsgeografi, kan det være interessant å nevne stedene som er å se på utenlandske frimerker i en frimerkesamling. Paulus’ brev ble «stemplet» i datidens byer.

Etter den første misjonsreisen skrev Paulus brevet til galaterne. Det ble sendt til Antiokia i rundt år 48 e.Kr. Det er et gammelt brev.

Under den andre misjonsreisen skrev Paulus 1. Tessalonikerbrev og 2. Tessalonikerbrev som ble sendt fra Korint.

Da Paulus var på sin tredje misjonsreise, skrev han 1. Korintierbrev i Efesos, 2.Korintierbrev 1–9 i Filippi?, 2. Korintierbrev 10–13 i det vestlige Makedonia, 1. Timoteusbrev og brevet til Titus i Illyricum og Romerbrevet i Korint.

Selv da Paulus var i fangenskap i Roma, skrev han brev. Det er 2. Timoteusbrev, Kolosserbrevet, brevet til Filemon, Efeserbrevet og Filipperbrevet.

Det kan også sies litt om språket til Paulus. I boken «Paavali, Suuri Vaeltaja» (Paulus’ vandring) skriver professor i orientalske språk Aapeli Saarisalo om Pauli språk:

–Men ofte var hans språk grovt og famlende. Paulus kan begynne en setning uten å fortsette den til slutt. Han gjør sidehopp og glemmer å komme tilbake til tankerekken. Han kaster frem tanker likesom klumper uten å smelte dem til symmetriske forbindelser. Paulus kan holde på og slutte mange ganger. Når store tanker kommer frem, er det i uslipt form. Paulus kaster frem ubehandlet malm fra gruven. Så er det teologenes tur til å systematisere det, men de kan ikke bringe frem Guds åpenbaring slik apostelen har gjort. I dette råstoff som finnes i brevene, er også skriverens personlighet mer synlig enn i noen annen litteratur. Pauli hjerte banker i brevene. Han har selv laget sitt portrett.

Saarisalo forklarer at Paulus arbeidet som teltmaker på dagtid. Han var opptatt medmenigheten etter arbeidstid. Nattestid skrev han kanskje brevene i full farttil menighetene for å hjelpe dem med viktige trosspørsmål.

Det er interessant å lese hvordan Paulus avslutter noen av sine brev:

 «Hils hverandre med et hellig kyss! Alle de hellige hilser eder. Den Herre Jesu Kristi nåde og Guds kjærlighet og denHellige Ånds samfunn være med eder alle!». (2. Kor. 13, 12)

Paulus var hedningenes apostel, i hans fotspor ble det bygget mange menigheter og evangeliet om Jesus Kristus spredte seg ut i hele verden. Han hadde enoppfordring til Arkippus som kan være verdt å ta med seg for Herrens tjenere og tjenerinner.

«Og si til Arkippus: Gi akt på den tjeneste som du har mottatt av Herren, at du fullbyrder den! Hilsen med min, egen Paulus’ hånd: Kom mine lenker i hu! Nådenvære med eder!» (Kol. 4, 17–18)

I boken «Prest i Norge» av Carl Torp, som også virket i Mehamn og møtte folk på kaia, ligger et annet gammelt postkort med blå himmel, noen hvite skyer, dvergbjørkas gule blad og myrull. Det har frimerker for to kroner og fem øre. Da kan det kanskje være sendt på 1980-tallet. Der står det: «Det blev nu lenge før vi hørte fra deg, så vi fant ut at vi skulle sende deg et kort fra Finnmark med høstbilde», skriver Otelie Andersen. Kortet forteller også litt om tre ryper som ble skutt i Mehamn. Kanskje er det noen mennesker som ikke har hørt fra deg på en stund. La dette bli en oppfordring til å sende et julekort eller julebrev enten det nå er i posten eller digitalt.

For alle som har sett «Hans stjerne i Østen» eller «Jesus-barnet i krybben», lyder oppfordringen om å sende et kort som minner om Jesus som ble født i Davids stad Betlehem. Kanskje bør det være et kort med et bibelsk motiv.

V.N.

•