Av Jørgen Høgetveit
(26.11.2018): Analyser av verdens elendighet og fiendetropper er det blitt mange av etter hvert, men det er lite av løsninger. I mellomtiden trekker lederskapet seg sakte tilbake i ettergivenhet og krangel, og frankfurterne, som nå sitter i maktapparatet, skaffer seg lovhjemler, bruker maktapparatet og undergraver den rette frihet og orden helt inn i hjemmene. De sprer frykt og oppgitthet i møte med en forvirrende KULTURREVOLUSJON hvor man forlater den velsignede fredelige kristne velstands-kulturen som ble bygd opp etter H. N. Hauge i det nittende århundre. Det ser ikke ut som det er folk i politikk og maktapparat som kan hjelpe kristenfolket og folket til deres rett lenger – snarere tvert imot.
Men det er et Ord ifra Skriften som har kommet for meg mange ganger i flere år, og nå dukker opp igjen. Det står i 2. Krønikerbrev 20 og handler om kong Josafat. Han står foran folket sitt. En stor fiendehær er i anmarsj. Han blir redd, søker hjelp hos Herren og bekjenner sin maktesløshet: «vi vet ikke hva vi skal gjøre», men han vender seg til «våre fedres Gud». Da kom det et Ord ved levitten Jahasiel som forkynte «Frykt ikke og reddes ikke for denne store hær. For dette er ikke eders krig, men Guds». Så fikk hæren beskjed om å stille opp og se hvordan Herren frelste dem. Og så skjer det at en uventet hær kommer mot fiendehæren de fryktet. De kjemper og utsletter hverandre – og Guds folk kan ta mot seieren og freden av Guds hånd. Vår gamle storpolitiker, Jørgen Løvland, skjønte sammenhengene da han da 1.v.k. startet, utbrøt: «Gud hjelpe, dei hev mista vitet og Vår Herre.»
I dagens storpolitiske bilde slår det meg det Franklin Graham fortalte i intervju med Ystebø. Franklin og faren Billy Graham ble beskyldt for å ha reist rundt og bedt om at Trump skulle vinne valget. Det hadde de ikke gjort, sa Franklin Graham. Men de hadde bedt Gud innsette den Han så de var tjent med, og det ble Trump. Det er for så vidt i tråd med Rom. 13, 1. Det «– er ingen øvrighet uten av Gud, men de som er, de er innsatt av Gud», men det kan være til både hjelp og dom.
Mange er sterkt kritiske til Trump av mange og gode grunner, ikke minst hans livsstil. Men som Franklin Graham sa da han ringte opp visepresidenten (som er en evangelisk troende) like før seieren var kommet. Hils Trump og si at hvis dere vinner, så er det ikke han som har vunnet, men Gud som har innsatt ham. Som for Josafat, så nå – Gud innsetter og avsetter den Han vil, og styrer dette med suveren hånd til seier og dom. Nå fyker Obamas/Clintons i håret på Trump-folket så busta fyker – og disse kreftene synes aldeles å ville ta knekken på hverandre – og i mindre målestokk opplever vi mye av det samme i Norden og i Vesten for øvrig – uten at en her kan utdype krefter og motkrefter. Det ligger både seier og dom i det som utvikler seg. Guds vilje med jødene har fått støtte fra Trump med god uttelling, og jødene synes å skulle få ytterlige hjelp til å komme seg hjem til Israel og fullføre Guds plan med Israels samling.
På den annen side synes det å utvikle seg et underlig spill med de gamle protestantiske – anglosaksiske riker – USA og England. De sprenger seg ut av den tvangstrøya de er kommet i til de store totalitære nasjoner som Kina, araberverden m.fl. England med brexit i forhold til det katolsk-fascistiske E.U. som er på avveier for n`te gang og bygger sin egen hær i opposisjon til NATO og USA og truer andre nasjoner som selvsagt frykter.
Hvordan dette skal utvikle seg videre, er ikke helt enkelt å forutsi – men profetiene gir oss innsikt som vi skal skjønne når det skjer, og fatte mot – fordi vi da vet at det er Herren som strider. Men avgjørende viktig er at det finnes et BØNNEFOLK som ber om at GUDS VILJE må «skje i himmelen som og på jorden», og forkynnere som tar sin Gud i sinn og stiller seg foran folket som Josafat og i murgapet til en redning for folket med Bibelens sanne og aktuelle Ord inn i tiden både til menigheten og samfunnets ledelse. Samtidig må bønnefolket stå bak til beskyttelse og hjelp og ikke krype i skjul som så ofte har skjedd. Så kan vi igjen få oppleve at de makthungrige gudsfornektere på jakt etter Guds menighet – jordens største under – utsletter hverandre som vi ser det hos Josafat og hans folk. Historien vitner også om at revolusjonens barn – alltid «eter hverandre.»
Artikkelen er hentet fra Kommentar-Avisa.no