Av Axel Remme
«Og dere skal si på den dagen: Takk Herren! Påkall Hans navn!
Kunngjør Hans gjerninger blant folkene, forkynn at Hans navn er opphøyet!» (Jesaia 12, 4)
Dette bibelverset er fra en av Det gamle testamentets tekster som er satt opp for advents-søndagene. «Kunngjør» og «forkynn». Det er adventsordre. Befaling fra høyeste hold. Beskjed fra Herren. Det ene hører med til det andre. Kunngjøringer, opplysninger og undervisning må også inneholde forkynnelse i den kristne opplæring, og motsatt. Undervisning i kristendom uten forkynnelse, som det er lovfestet for norsk skole, gir ingen hel og sann kunnskap.
Som profetordet viser her, hører «kunngjør og forkynn» sammen. Da først er det fullstendig. Når forkynnelsen ikke er med, mangler kunngjøringen det vesentligste innhold. Bringer vi for eksempel opplysningen om at Jesus ble født i Betlehem, i en stall og var sønn av Maria, men ikke forkynner at Han er Guds Sønn, sendt til verden for å frelse «hver den som tror på Ham», er kunngjøringen så ufullstendig at den blir uriktig.
Innholdet i kristendomsundervisningen forsvinner når forkynnelsen blir borte. Hovedsaken går da tapt og budskapet svinner hen. Kunngjør og forkynn! Det er befalingen her. Uten forkynnelse får ikke mennesket rett kunnskap om sin tilstand, Frelseren og frelsen. Da taper en den kunnskap som kan «gjøre deg vis til frelse ved troen på Kristus Jesus.» (2. Tim. 3, 15)
«Kunngjør Hans gjerninger blant folkene. Forkynn at Hans navn er opphøyet!» Det skal meddeles vidt ut: «blant folkene». Budskapet om Jesus gjelder alle, derfor skal det bringes ut i verden. Ikke bare som en informasjon eller opplysning. Her er beskjed om å «forkynn at Hans navn er opphøyet». Hans navn betyr «Guds frelse» eller «Herren frelser». Det er «navnet over alle navn». Det eneste navn «under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved.» (Ap.gj. 4, 12)
Verset minner om at det kommer en dag da vi skal si: «Takk Herren!» Det skulle vi særlig si også nå i forventningens tid. Advent som betyr «komme», minner om at Jesus kom, og kommer igjen til verden. Ved Jesu komme skjer alltid det helt spesielt store. Det skjedde da Han kom til verden. Veldig blir også det som skjer når Han kommer igjen. Men det store skjer også når Han kommer til den enkelte og blir tatt imot. Den dagen takker en av hjerte, Jesus Kristus, for nåden og frelsen! Det er det største vi kan oppleve her i tiden!
Denne Jesaia-profeti er også en sterk påminnelse, både til forkynnere og misjonsorganisasjoner. Informasjon om det som gjøres, om arbeidsplaner/prosjekt og personer som står i oppgavene, får ofte mye oppmerksomhet. Iblant på bekostning av forkynnelsen. Dette er ikke bare spørsmål om bruk av tid, men også om hva som vektlegges. Forkynn, formante nevnte bibelord. Det nye testamente følger opp: «Forkynn ordet»! (2. Tim. 4, 2) Vi trenger denne påminnelsen, ikke minst i tiden før den høytiden hvor så mye ekstra avleder. At Guds ord blir forkynt, hørt og tatt imot er også nå viktigere enn noe annet. For troen kommer av forkynnelsen, og forkynnelsen kommer ved Kristi ord. (Rom. 10, 17)
Derfor: «kunngjør Hans velgjerninger» og «forkynn at Hans navn er opphøyet!»
