Av Stein Henriksen
Hos profeten Jesaja står det slik i det 24. kapittel:
«Se, Herren tømmer jorden og legger den øde. Han snur opp ned på dens overflate og sprer dem som bor på den. Da går det presten som folket, herren som trellen, fruen som trellkvinnen, selgeren som kjøperen, låntakeren som långiveren, ågerkaren som hans skyldner. Tømmes, ja, tømmes skal jorden, og plyndres, ja, plyndres. For Herren har talt dette Ord. Jorden sørger og visner bort. Jorden sykner og visner bort. De ypperste av dem som bor på jorden, sykner port. Jorden er vanhelliget under dem som bor på den. For de har krenket lovene, overtrådt budet, brutt den evige pakt. Derfor fortærer forbannelse jorden, og de som bor på den, må bære sin skyld. Derfor brenner de som bor på jorden, og det blir bare få mennesker igjen.
En fryktelig dom rulles opp for oss her. Den hører endetiden til. Det er resultatet av atomkrigen som males for oss. For oss som lever i dag, kan den være nær eller noe fjernere. Trolig er det dommen over antikristriket i samband med Jesu gjenkomst og opprettelsen av Det tusenårige riket vi står overfor i disse versene.
For oss som hører Jesus til, er Ord som disse egnet til å fylle oss med glede og forventning. For de vitner om at vår forløsning stunder til. Vi skal forlate dette forgjengelige som er under dødens herredømme, og preget av Satans og ondskapens påvirkning. Vi skal få være med og hos Jesus og der vente på vårt legemes oppstandelse og det evige riket innen rammen av det nye skaperverket der rettferdighet bor.
Men for den som ikke vil høre Jesus til, og driver med og lar seg påvirke av den bibelstridige vranglæren og et liv preget av løgn og synd, er slike vers et mektig kall til oppvåkning og omvendelse.
For tiden er kort!
Artikkelen er hentet fra Kommentar-avisa.no
