Av Vidar Norberg

I løpet tre dager skjøt Hamas og andre terrororganisasjoner i Gaza nesten 500 raketter og granater mot den israelske sivilbefolkningen i det sørlige Israel. Rundt 120 terrorraketter ble skutt ned. Israel svarte med angrep mot 160 militære terrormål i Gaza.

Det som ifølge pressen utløste ildgivningen fra Gaza, var en israelsk kommandooperasjon i Gaza, søndag den 11. november 2018.

Ifølge Hamas’ militære avdeling Izzedine al-Qassam kjørte israelske kommandosoldater tre kilometer inn i den sørøstlige delen av Gaza hvor de skjøt og drepte Nour el-Deen Baraka som er en av de militære lederne i Khan Younis. Medlemmer av militsen Qassam oppdaget  bilen med israelerne og forfulgte dem. Det var ildgivning og den israelske oberstløytnanten M. ble drept. Israelske fly måtte gi kommandoenheten dekning ved hjelp av kraftig bombing fra luften slik at de kom seg ut i fritt område og ble hentet med helikopter til Israel. Sju terrorister ble ifølge meldingene fra Gaza drept.

De israelske kommandosoldatene var kledd som arabere.

–Det var en spesialstyrke som gjennomførte et meget viktig oppdrag for Israels sikkerhet, sa forsvarssjef, generalløytnant Gadi Eisenkot.

Israel sa ikke noe om hva oppdraget gikk ut på. Statsminister Benjamin Netanyahu roste den 41 år gamle offiseren og sa at de handlet med stort mot. Den drepte offiseren var gift og hadde to barn.

Tredagerskrigen

Ilden fra Gaza mot Israel flammet opp mandag ettermiddag den 12. november og varte til tirsdag morgen. I løpet av 24 timer ble over 460 raketter avfyrt mot Israel i håp om at det israelske rakettforsvarssystemet «Iron Dome» (jernkuppelen) ikke skulle klare å skyte ned alle terrorrakettene på en gang. Israelerne skjøt ned 120 raketter på vei mot sivilbefolkningen. Rundt 20 raketter slo ned i urbane strøk. Mange av terrorrakettene fra Gaza landet i øde strøk og gjorde ikke skade. Angrepene fra Hamas, Islamsk Jihad og andre terrororganisasjoner var det mest intense siden Operation Protective Edge i 2014.

Terrorister i Gaza angrep en israelsk buss med en panservernrakett av typen Kornet, mandag. Alle soldatene var kommet ut da bussen ble satt i brann. En israelsk avis beskrev det som et mirakel. En israelsk soldat ble skadet i dette angrepet.

Palestina-araberen Mahmoud Abu Asba fra Hebron ble drept og en kvinne alvorlig skadet da en rakett slo ned i en fireetasjes boligblokk i Askalon. Totalt ble nærmere hundre mennesker skadet. I Askalon ble nærmere hundre hjem skadet.

Flyalarmen gikk både i Sdot Negev, Askalon, Sha’ar Hanegev og i Eshkol. Sirenene kunne også høres så langt unna som i området ved Dødehavet og i ørkenhovedstaden Be’ersheba. Sivilbefolkningen fikk beskjed om å holde seg nær bomberom. Mange skoler var stengt. En halv million israelere var berørt av tredagerskrigen.

Israelsk motangrep

Israelske fly, helikopter, stridsvogner, kanoner og marineskip angrep 160 militære terrormål som tilhørte Hamas, Islamsk Jihad og andre terrororganisasjoner i Gaza. 880 bygg og installasjoner skal være ødelagt, 20 terrorister drept og 100 skadet i Gaza.

IDF bombet terrortunneler som Hamas bygger for å ta seg usett inn i Israel. Observasjonsposter og våpenlagre ble ødelagt.

Israel skjøt varselsskudd før de ødela al-Aqsa-fjernsynsstasjon som har tilknytning til Hamas. Fjernsynssendingene fortsatte imidlertid ikke lenge etterpå. Islamsk Jihad lovet at de ville hevne angrepet.

Det tidligere hotellet al-Amal som ble benyttet av Hamas’ «sikkerhetstjeneste», ble bombet. Fire store bygg ble også beskutt i et par timer.

Israel bombet ikke sivile mål, bare militære terrormål under angrepene.

Samtidig som Israel ble beskutt fra Gaza, leverte Israel drivstoff, og flere hundre lastebiler kjørte inn på grensestatsjonen Kerem Shalom med mat og utstyr til sivilbefolkningen i Gaza.

Våpenhvile

Tirsdag ettermiddag den 13. november 2018 inntrådte en uoffisiell våpenhvile. Ifølge tjenestemenn var det Hamas som ba om våpenhvilen. Budskapet ble sendt til Israel via Egypt, FN, Norge og Sveits.

Det lakoniske svaret fra Israels sikkerhetskabinett var at de har instruert Israels forsvar om å fortsette med de operasjoner som er nødvendig.

I protest mot våpenhvilen gikk Avigdor Liberman av som forsvarsminister og trakk seg fra regjeringssamarbeidet med Netanyahu.

–Så langt jeg ser, er en våpenhvile kombinert med en prosess med Hamas en kapitulasjon for terror. Det har ingen mening, sa Liberman som rådet Netanyahu til å sette en dato for et nyvalg så snart som mulig.

Netanyahu forsvarte våpenhvileavtalen.

–Hamas tagg om våpenhvile, og de vet meget godt hvorfor, sa statsministeren.

Energiminister Yuval Steinitz avviste Hamas’ seierssang.

–Israels forsvar har gitt Hamas og de andre terrorgruppene et uhørt slag. Vi får se om det er nok, eller om det er nødvendig med flere slag, sa ministeren.

Enkelte hevdet at en ny krig med flere ruiner vil føre til at Hamas faller.

Titusener i Israel har demonstrert fordi de mener regjeringen har vist seg for svak i Gaza.

Statsminister Benjamin Netanyahu har de seneste ukene gjort det klart at Israel ikke ønsker å ta tilbake området eller ansvaret for befolkningen i Gaza på rundt to millioner mennesker. Det er heller ingen arabiske land som vil ha dem.

–Israel ønsker ikke å styre over palestina-araberne i Gaza, forklarte Yossi Kuperwasser.

Israel har utkjempet kriger mot Hamas i 2008, 2012 og 2014.

 

Iran sender våpen til Gazastripen

–Alle våpen kommer fra Iran. De finner blant annet veien via Hizballah i Libanon og gjennom tunneler fra Egypt til Gaza. Dette er tunneler som Israel ikke kan kontrollere. Noen våpen blir også produsert i Gaza. Iran betaler terrororganisasjoner, sa Yossi Kuperwasser i Jerusalem Center for Public Affairs i et intervju med «The Israel Project» (tip).

Han er reservebrigadegeneral, tidligere generaldirektør i Departementet for strategiske saker og har vært sjef for undersøkelsesdivisjonen i Det israelske forsvarets militære etterretning. I dag leder han Prosjektet for regional utvikling i Midt-Østen.