Av Axel Remme
«Så la oss derfor, da vi har så stor en sky av vitner omkring oss, legge av alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og løpe med tålmodighet i den kamp vi har foran oss,» Hebr. 12, 1
Vi hadde lært henne at når en ba, skulle en legge fra seg det en hadde i hendene, og folde dem. En morgen kom jenta med hendene fulle av leker. Plutselig hørte hun «mannen i radioen» ba «Fader vår, du som er i himmelen». Umiddelbart slapp hun alt det hun bar på, og var med i resten av bønnen. Det ble en sterk tale for oss og en påminnelse som har fulgt med minnet om denne hendelsen.
Det er tider vi skal gjøre noe spesielt. Både fordi det gjelder noe svært viktig, men også fordi det er en gyllen anledning. Det gode øyeblikk. Den rette stunden. Høvet til å gjøre alvor av det en har lært og vet er det viktigste. Ja, det er tider da en skal slippe alt og be! Gjerne «Fader vår», men også sin egen, frie bønn.
Livet byr også på de helt spesielle situasjoner. Årsaken kan være forskjellig, som harde prøvelser, sykdom og sorg. Eller en sterk åndelig opplevelse i forbindelse med å ha hørt eller fått et budskap fra Bibelen. Et tydelig kall til omvendelse og tro. En Åndens rørelse i din sjel som stanser deg, skaper alvorstanker, gir påminnelse og endog lengsel etter samfunn med Gud. Da er det stunden for deg til å slippe alt og be!
Det første du må slippe er vantroen. Vantroen er alltid i veien for bønnen, binder og sperrer. Og hindrer for Jesus og for omvendelsen. Hold ikke på vantroen, men slipp den! Dette er mulig når du hører «Kristi ord». Da kommer troen. (Rom. 10, 17)
Dernest må du slippe menneskefrykten. Hvor ofte har den ikke hindret når du stod overfor valget. Eller med lengselen etter å eie det kristne liv og håp. Du var sterkt berørt og hørte kallet, mest med det indre øre. Kjente deg sterkt overbevist, grepet og dratt. Men frykten for mennesker i de nære relasjoner bandt og hemmet. Enda du tenkte rett om at dem du fryktet for, ikke kunne ta ansvar for ditt liv og dine åndelige behov og forhold.
Og så må du slippe utsettelsestankene. Det er et stort bedrag å tro at det kommer en bedre anledning siden! Ingen vet om en får et «siden». Det vet bare Gud! Han sier: «I dag, om dere hører Hans røst, da forherd ikke deres hjerter». (Hebr. 3, 7–8) Og: «Se, nå er nådens tid, se, nå er frelsens dag!» (2. Kor. 6, 2) Du har holdt på utsettelsestanken din. Den har holdt deg tilbake fra å søke Herren, «den stund Han er nær».
I bibelordet det først er vist til, formanes det til å «legge av alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss». Vantro, menneskefrykt og utsettelse, som forkaster Guds råd og kall, er synd! Om det er slike eller andre synder, og andre tyngsler, skal du få legge det av hos Ham, «som er en soning for våre synder», Jesus Kristus. (1. Joh. 2, 2) Til Ham kan du komme med «alt som tynger». Det er utfordringen: Derfor: Kom til Ham. Slipp alt det du bærer på, og be!
