Av Vidar Norberg
Danmark har markert redningen av over 7000 jøder fra nazistenes dødsleire under den andre verdenskrig. I løpet av kort tid ble jødene fraktet til Sverige i fiskebåter.
Israels president Reuven Rivlin var invitert og kom til 75-årsmarkeringen. Han møtte også dronning Margrethe og statsminister Lars Løkke Rasmussen.
Natt til 1. oktober 1943 startet nazistene jakten på de danske jødene. Danske fiskere trådte til for å seile jødene over Øresund til Sverige. Der var jødene velkommen. Noen fiskere tok penger, opp til 5000 kroner, men de satte livet til for jødene.
En del av 75-årsmarkeringen var lagt til kirken i Gilleleje, torsdag 11. oktober 2018. Mange mennesker var møtt frem for å se både statsminister Lars Løkke Rasmussen (V) og Israels president Reuven Rivlin som kom til denne historiske kirken.
Fiskerbyen Gilleleje var et av stedene hvor det var mulig å få skyss over til Sverige. Jødene gjemte seg hos privatfolk, låver og staller mens de ventet. 80 jøder gjemte seg på loftet i Gilleleje kirke. Det fortelles at en pike fortalte sin tyske kjæreste om hemmeligheten. Dermed kom Gestapo den 7. oktober 1943 og tok jødene til fengslet i Horserød og videre til konsentrasjonsleiren i Theresienstadt.
–Den 5. oktober ble en fryktelig dag for hele Gilleleje. Da iverksatte okkupasjonsmyndigheten en razzia etter jøder, sa statsminister Lars Løkke Rasmussen i sin tale.
Han siterte daværende sogneprest Alfred Kjeldgaard Jensen som skrev at i de følgende dager var det 1200–1300 jøder rundt om i byen. Kirkeloftet ble stormet. Rundt hundre jøder tatt, skrev sognepresten som hadde vært flere ganger på loftet for å trøste og yte hjelp til jødene. Sognepresten skrev imidlertid at de langt fleste i byen kom seg til svenske havner.
–Slik var det for 75 år siden. I dag minnes vi de danske jøder som ble brutalt drept under flukten eller i Theresienstadt. Men vi gleder oss over de mer enn 7000 danske jøder som ble reddet. Det er ikke lenger siden enn at noen av dere levde på den tid og selv var blant de forfulgte, sa Løkke Rasmussen.
–Fiskebåtene som seilte tusenvis av danske jøder i sikkerhet i Sverige, ble et symbol på redningen av de danske flyktningene. Kirken sto også opp for den jødiske minoritet. Det gjorde presten her i Gilleleje. Det gjorde landets biskoper med hyrdebrev som ble lest opp i de danske kirker den 3. oktober 1943. Innholdet var en klar protest mot jødeforfølgelser, sa statsministeren.
–Jeg vokste selv opp i den lille byen Græsted i Nordsjælland. Der har jeg også bodd i mange år med min kone og barn. Det er en deilig del av Danmark, en egn som mange dansker forbinder med sommerhusferier og turer til stranden. Men for 75 år siden var situasjonen en ganske annen. Familier hadde pakket det nødvendigste i all hast og forlatt sine hjem. De sov under fremmede tak, i naust, sommerhus, kirkeloft og ventet i de kalde oktobernetter på plass i en av båtene til sikkerheten i Sverige. Det er vanskelig å forestille seg at danske familier skulle stå i fare på grunn av sin opprinnelse, at barn og gamle, kvinner og menn skulle fratas alle rettigheter og sendes med skip og kretturvogner til konsentrasjonsleirene med det mål å drepe dem. Men det skjedde.
Lars Løkke Rasmussen sa at oktober 1943 var en historie om fortapelse og redning. Folkedrap og medmenneskelighet. Mørke og lys. Han sa det først og fremst var en historie om personlig ansvar. Det var ifølge statsministeren en av de viktigste begivenheter i Danmarks historie – en del av den hjemlige historien, som er best kjent ute i verden. Den handler ikke om generalers dåd. Han sa at den handler om de mange alminnelige dansker som i det små traff sunne valg som fikk en kjempebetydning. De fulgte sin samvittighet og handlet.
–Redningen av de danske jøder var en felles spontan handling, som hadde sitt utspring i de danske borgeres ordentlighet, rettferdighetssans og medfølelse. Danskene så forfølgelsen av jødene som det den var, et angrep på naboen, kollegaen, klassekameraten, medborgeren og medmennesket.
Løkke Rasmussen henvendte seg igjen til Reuven Rivlin og sa at danske jøder alltid vil bli en integrert del av det danske samfunnet.
–Et angrep på danske jøder er et angrep på Danmark. Slik var det, slik er det. Jeg er enig med Gillelejes daværende prest som sa at lokalbefolkningen utviste heltemot og hjalp deres jødiske landsmenn.
Lars Løkke Rasmussen sa til Rivlin at redningen av de danske jødene ikke bare er en del av Danmarks historie. Det er en del av verdenshistorien. Rasmussen fortalte at han selv har erfart stor takknemlighet når han har besøkt Israel. Han nevnte også at Danmark støttet opprettelsen av staten Israel.
Det var en høytidelig markering i Den store synagogen i København torsdag kveld. Til stede var kronprins Frederik, statsminister Lars Løkke Rasmussen, president i Den jødiske verdenskongress, Ronald Lauder, og president i Det jødiske samfunn i Danmark samt holocaust-overlevende.
Israels president Reuven Rivlin snakket innledningsvis i sin tale om forholdet mellom det jødiske samfunn og det danske folk.
–Den andre verdenskrig satte dette forholdet på den hardeste prøven. Men her i Danmark var det solidaritet og menneskelighet som overvant mørket. Det danske folk nektet å stå som tilskuere, og den store majoriteten av det danske jødiske samfunnet ble reddet. Majoriteten av det danske folk sto opp mot rasisme og antisemittisme. Redningen av det jødiske samfunnet i Danmark var et uttrykk for deres moral og deres følelse av felles skjebne med jødene, sa Israels president Reuven Rivlin i Den store synagogen i København.
Han henvendte seg i talen også til kronprins Frederik og roste det lederskap som hans bestefar kong Christian X viste da han talte mot at jødene skulle tvinges til å bære en gul stjerne. Han nevnte ikke legenden som forteller at kongen skal ha sagt at dersom jødene ble tvunget til å bære den gule stjernen, vil han bli den første og alle danskene ville gjøre det samme.
Rivlin takket også Danmarks sterke kamp mot antisemittisme i dag. Han nevnte terrorangrepet i februar 2015 hvor to personer ble drept utenfor synagogen og fem politimenn såret. Han takket for at jødiske liv er trygge i Danmark.
Under seremonien i Den storesynagogen var det en nyoppusset tekst av den jødiske trosbekjennelsen i Tora-skapet. Torarullene som ble gjemt i all hast i oktober 1943, ble båret inn. Presidenten siterte fra Salme 118, 22–23:
«Den stein som bygningsmennene forkastet, er blitt hovedhjørnesteinen. Av Herren er dette gjort, det er underfullt i våre øyne.»
Det fortelles at da jødene gikk fra fiskebåtene og inn i Sverige, ble de møtt av følgende replikk:
–Velkommen til Sverige.
Jødene var trygge i det nøytrale Sverige.
Det fortelles videre at da jødene etter krigen kom tilbake til sine hjem i Danmark, hadde danskene passet på husene for jødene. I Norge var jødenes verdier likvidert og fordelt mellom nazistene.
Reuven Rivlin inviterte dronning Margrethe på besøk til Israel.
FOTO:
Minnemarkering i Gilleleje kirke i Danmark. (Foto: Statsministerens twitter)