Av Jørgen Høgetveit
(28.09.2018): Tyskland og Frankrike er stormaktene i EU. Nylig hadde de et stormøte med Englands statsminister T. May i Salzburg i Østerrike. Hun ga klart uttrykk for det britiske folks avstemning for brexit, men hun ønsket å få til en avtale med diverse kompromisser. Avslaget var blankt nei både fra tyskerne og Frankrikes Macron som ga beskjed om at det skulle koste å melde seg ut av EU. Avslagene ble oppfattet som både krenkende og lite eller ikke ønske om et rimelig samarbeid med britene om de gikk ut av EU. Med andre ord lite eller ikke respekt for en demokratisk folkeavstemning i England.
Man undres over at det ikke er gått mer enn 73 år siden med svære offer både fra britene og amerikanerne for å redde Europa ut av det verste barbari verden til denne dag har sett. Endog industrialisert utryddelse av jødene med masse barn! Og noe solid opprydding etter nazistene foretok Tyskland aldri – så vidt jeg vet. De lot flere gamle nazister komme oppover i posisjon igjen når det bare var gått noen tid. (O. Handeland i FG 1948) Og fra egne opplevelser så en sjefredaktør Henry Nannen i Europas største kulørte ukepresse Der Stern – som var gammel konform SS-offiser fra Balkan. Der arbeidet han sammen med en annen SS-mann Sassen, som laget store intervjuer med Eichmann i Sør-Amerika om hvordan Det tredje riket var tenkt i fremtiden. (Se Nasjonal-sosialismen og antisemittismen er ikke død!
Bedre var det ikke stelt med Frankrike som hadde Vichy-regjeringen med en svikerflokk som overga Frankrike uten kamp til Hitler. På tross av dette tok den varmhjertede sir W. Churchill med seg de Gaulle i fredsmarsj opp paradegaten i Paris. De hadde aldeles ikke fortjent det. Han – seierherren – mante dem også til «unite and you will be strong again» og EU kom i gang. Men senere driver Frankrike sitt dobbeltspill med den arabiske verden – eurabismen.
Selvsagt føler disse «storkarene» seg små mot den britiske løve med sitt vennlige Commonwealth rundt seg og sitt verdensspråk brukt i det meste av internasjonal kommunikasjon – for ikke å snakke om deres lange rekke av topp vitenskapsmenn, rettsvesen osv. osv.
Så bør en føye til at i de senere århundrer, fra blant annet 1704 og John Churchill ryddet opp med den katolsk franske hær på vei til å bli enehersker i Europa – ble knust utenfor Wien ved Blendheim – til de cirka fem store kriger tyskerne startet, og ble slått ned av de engelsktalende folk. Vi glemmer heller ikke Napoleon på St. Helena i 1815. Og som en liten «rosin i pølsa» minner vi om tyskeren som hoverte mot briten fordi de hadde slått dem i deres nasjonalsport. Spiller ingen rolle – sa briten. Vi slo dere to ganger i deres.
Selvsagt må småfolk hevne seg. Det fortelles også at da tyske offiserer ble sendt ut av Norge, skal de ha uttalt at vi kommer igjen med økonomien. Det kaos som nå hersker i de to land – og fremmarsj av diverse totalitære krefter igjen – lover ikke godt.
Artikkelen er hente fra www.Kommentar-Avisa.no