Av Axel Remme
Iblant besørger motstandere av kristentroen å si noe om Jesus som er sant og rett. Ja, så riktig at det blir identisk med bibelutsagn. Slike uttrykk er nok ikke villet eller tilsiktet. Neppe er de gitt i den gode hensikt å formidle noe positivt om Jesu person, liv og gjerning. Men det er like fullt en sannhet fordi den harmonerer med profeti og historien om Ham og ord av Ham.
Et av de mest kjente ord fra Bibelen om dette er det som står i Lukas 15, 2: «Tollere og syndere holdt seg nær til Ham for å høre Ham. Og både fariseerne og de skriftlærde knurret og sa: Denne mannen tar imot syndere og eter sammen med dem!»
Noe av det beste som kan sies om Frelserens holdning og handling, er sagt her av dem som stod Ham imot. Jesus «tar imot syndere». Dette utsagn, som står som en skjønn innledning til Jesu mektige lignelser i Lukas’ 15. kapittel, forsterker budskapet i dem.
Jesus «tar imot syndere». Det er en evangelisk sannhet vi alle trenger. Den står der og viser Frelserens åpne favn. Og innbyr ethvert menneske. Ikke minst dem som lider av sin synd både på kropp og sjel. Han tenker ikke bare på dem, ser dem, hører dem og forstår dem, men Han tar imot dem. De er velkommen og favnet, de er elsket og respektert. Og de får komme som de er. For Han «tar imot syndere» og vil gi dem tilgivelse, frelse og samfunn med seg.
Et annet eksempel fra Det nye testamente om at sannheten iblant kommer fra uventet hold, er ypperstepresten Kaifas’ ord til Rådet: «Dere forstår ingenting! Dere tenker heller ikke på at det er til gagn for dere at et menneske dør for folket, og ikke hele folket går til grunne. Dette sa han ikke av seg selv, men da han var yppersteprest dette året, talte han profetisk om at Jesus skulle dø for folket.» (Joh.11,49–51)
Kaifas fattet nok ikke at han i den stund talte som «det står skrevet» om Jesus. Det var en bibelsk profeti, en nødvendighet, og en grunnleggende evangelisk sannhet: Jesus måtte dø for folket. (Jes.53, 5 og 8) Uten at «Han døde for alle», fantes det ingen forsoning, ingen frelse, intet håp! Denne frelsessannhet har altså også motstandere måttet vitne rett om. Og det er flere eksempler på det, også i Bibelen.
Fra uventet hold har vi iblant hørt sannhetsord om Frelseren, Jesus Kristus. Ikke alltid like klart i form eller erkjennelse. Men Hans ord blir sitert og gis autoritet og tyngde av mennesker som ikke bekjenner seg til troen på Ham. Det er ikke lenge imellom en hører det tales og siteres fra Bibelen og ikke minst fra Ham, som har gitt oss «det evige livs ord». Jesus er mer regnet med og gjort seg bruk av enn det er erkjent av «utenforstående».
En dag skal sannheten komme både fra ventet og uventet hold, ydmykt, sterkt og samstemt: «i Jesu navn skal hvert kne bøye seg, deres som er i himmelen og på jorden og under jorden, og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære». (Fil. 2,10–11)
