Av Vidar Norberg
(25.09.2018): –Vi er dypt skuffet over at KrF velger å selge Finnmark på billigsalg på bakrommet. 87 prosent av befolkningen sa i folkeavstemningen nei til å bli tvangssammenslått med Troms. Jeg er redd for at dette kommer til å føre til avmakt og dype sår i Finnmark, sa varafylkesordfører i Finnmark, Tarjei Jensen Beck fra Arbeiderpartiet, til NRK/Finnmark.
Uttalelsen kom etter at Kristelig Folkeparti og Solberg-regjeringen mandag presenterte planen over hvilke oppgaver de nye regionene av delvis tvangssammenslåtte fylker skal få. KrF gir med den sin støtte til regionreformen. Aftenposten påpekte at håpet dermed kan være ute for Finnmark som selvstendig fylke og ute for motstanderne av Viken-regionen som skal bestå av Akershus, Østfold og Buskerud. Dette blir et storfylke mellom Hardangervidda og svenskegrensen.
Tarjei Jensen Beck fortalte til NTB at han ikke har gitt opp håpet mot tvangssammenslåing av Finnmark og Troms.
–Vi holder fast ved vårt primærstandpunkt. Nå må vi snu alle steiner, ta tiden til hjelp og se hva vi kan gjøre frem mot Stortingets behandling. Finnmark ønsker demokrati og vil fortsette å styre over egen utvikling, sa Jensen Beck.
–Jeg er dypt skuffet over Kristelig Folkeparti. De har ikke lyttet til befolkningen, noe de sa de skulle gjøre. De har valgt å selge Finnmark, sammen med en høyreledet regjering som tenker sentralisering i alt de vedtar, sa Wenche Pedersen i Arbeiderpartiet til iFinnmark.
–Nå skal landet sentraliseres. At KrF er med på dette, er nesten utrolig. Nå skal fylker legges ned og tjenestene og beslutningene flyttes enda lenger unna folk. Dette er et av de største sentraliseringstiltakene vi har sett i Norge noen gang. Den store taperen er folket, alle de som bor rundt om i landet vårt. Regjeringen og KrF har bestemt seg for å ikke bry seg om den folkelige motstanden. De ignorerer bare folkeavstemningene. Folket er blitt oversett, overprøvd og overkjørt. Det er en enorm arroganse Regjeringen og KrF nå viser, sa Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum til NTB.
Glede i KrF
–Vi i KrF er veldig glade for at det er enighet om en betydelig oppgavefordeling, og at strukturen som det gamle og det nåværende storting har vedtatt, nå står fast, sa KrFs nestleder Kjell Ingolf Ropstad ifølge Aftenposten.
Leder Svein Iversen i Finnmark Kristelig Folkeparti synes reaksjonene fra Arbeiderpartiet er patetisk. Han minnet i NRK om at vedtaket er fattet av Norges nasjonalforsamling.
–Selv om det er protester både i Finnmark og andre steder, så har de andre fylkene akseptert Stortingets vedtak. Det forventer jeg også at Finnmark Arbeiderparti gjør, slik at man kan komme videre i prosessen sammen med Troms, sa Iversen.
–Jeg er kjempeglad for at KrF og regjeringen har kommet til enighet, sa ordfører Steinar Halvorsen (H) i Loppa til iFinnmark.
Han mener det er bra for fylkesøkonomien at fylkeskommunens administrasjon legges ned.
–Jeg er glad og fornøyd med at vi får avklart en situasjon som mange har følt som ganske usikker, sa kommunalminister Monica Mæland (H) til Aftenposten.
Hun minnet om at fylkene skal være sammenslått 1. januar 2020.
Makta rår
Det er regjeringspartiene Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre som med Kristelig Folkepartis støtte nå vil sikre tvangssammenslåingen av Finnmark og Troms.
–Jeg synes det er trist at disse vedtakene blir gjennomført med tvang. Jeg tror det er en dårlig start på samarbeid i regioner. Jeg trodde det var en mulighet til å endre dette, men nå står de fire partiene bak. Da er der flertall i Stortinget, sa Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre til NRK.
–Vil du forsøke å reversere denne reformen om du kommer i regjering?
–Når flertallet i Stortinget har gjort et vedtak, så må vi forholde oss til det, sa Støre.
Finnmarkshilsen oppfordret etter avtalen mellom Solberg-regjeringen og Kristelig Folkeparti til forbønn i kirker og bedehus mot tvangssammenslåing av Finnmark og Troms.
—
AVTALEN OM OVERFØRING AV OPPGAVER
–Nordområdene: Finnmark og Troms får større ansvar og en mer sentral rolle i utforming og gjennomføring av nordområdepolitikken.
–Integrering: Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) beholdes som nasjonalt kompetansesenter på integrering, men flere av oppgavene overføres til fylkene. Dette gjelder særlig ansvar for å kvalifisere innvandrere til å møte regionale arbeidsmarkedsbehov.
–Kompetanse Norge opprettholdes som direktorat, men flere oppgaver overføres til regionalt folkevalgt nivå.
–Deler av Innovasjon Norges virkemiddelapparat blir tilført fylkene.
–Alle oppgaver i dagens fylkesmannsembete innenfor artsforvaltning, utenom truede arter og verneområdeforvaltning, overføres til fylkeskommunen.
–Administrasjonen av fylkesveinettet overføres fra Statens vegvesen til fylkene (allerede vedtatt av Stortinget).
–Forvaltning av tilskudd til utrednings- og tilretteleggingstiltak i landbruket overføres fra stat til fylkeskommune.
–Fylkeskommunen styrkes som næringspolitisk aktør ved at det flyttes oppgaver fra SIVA og Innovasjon Norge til fylkeskommunene.
–Ikke-statlige flyplasser: Tilskuddene overføres fra staten til fylkenes rammetilskudd.
–Innkjøp av innenlandske flyruter flyttes fra stat til fylker.
–Utvikling av fiskehavner: Ansvaret flyttes fra stat til fylker.
–Tilrettelegging av bredbåndsutbygging overtas av fylkene.
–Drosjeløyveordningen skal bli et regionalt ansvar.
–Forvaltning av utrednings- og tilretteleggingsvedtak, samt ansvar for kystskogbruk og satsing på «økologiske foregangsfylker», overføres fra Fylkesmannen til fylkene.
–Naturvernoppgaver overføres fra staten til fylkene, bl.a. vern av matjord, nasjonale kulturminner.
–Dagens regionale kulturminneforvaltning vil få tilført flere oppgaver som i dag sorterer under Riksantikvaren.
–Det tas sikte på å innlemme de regionale utviklingsmidlene helt eller delvis i inntektssystemet fra 2020.
–Den statlige tilskuddsordningen for utvidet TT-tilbud innlemmes i rammen til fylkeskommunen, men ikke før ordningen er blitt finansiert som nasjonal ordning.
–Tilskudd til friskliv, mestring og læring samt tilskudd til tverrfaglig innsats på rusfeltet og midler i program for folkehelsearbeid overføres fra staten til fylkeskommunene.
Saker som skal utredes:
–Kulturinstitusjoner. Det varsles et større fylkeskommunalt ansvar for kulturoppgaver, men det er ikke tatt endelig stilling f.eks. hvilke institusjoner som i dag er statlig finansiert, som eventuelt skal overføres til fylkene. Hagen-utvalgets forslag om dette skal vurderes i den kommende kulturmeldingen.
–Barnevernet skal fortsatt være statlig, gjennom Bufetat, men det skal utredes videre om også barnevernet kan forvaltes av fylkeskommunen.
–Ordningen med Regionale forskningsfond skal utredes med sikte på at fylkene skal overta ansvar og finansiering av dette.
–I avtalen fremgår det at det er viktig at regionreformen på sikt skal gi stordriftsfordeler og mer effektiv ressursbruk. Men fylkene skal sikres tilstrekkelig finansiering til å håndtere sammenslåingsprosessen.
(Kilder: NTB, Aftenposten og FriFagbevegelse)