Av Lars-Arne Høgetveit
(Andakt, 22.09.2018): Fisken lever, ja, Han gjør det. I fra oldkirkelig tid er fisken brukt som et symbol på Jesus Kristus. Bruker man bokstavene i det greske ordet fisk, får man begynnelsesbokstavene i fem greske ord som i norsk oversettelse lyder: «Jesus Kristus, Guds Sønn, Frelseren.» Og det gir livet perspektiv å vite at en dag da skal den levende Jesus Kristus hente sine hjem, de som trodde på Ham her på jord.
Men jeg har ofte lurt på hvorfor dette ikke preger meg og deg som kristne mer enn det gjør. Vi vet hva som kan stille sjelens gråt for de mange ufrelste. Vi vet at «syndens lønn er døden», men og at «Men den jeg vil se til, det er den elendige, og den som har en sønderbrutt ånd og er forferdet over mitt ord.» (Esaias 66, 2) Det at Han elsker synderen, men ikke synden, har nok lett for å bli borte i dagliglivet vårt. Vi vil så gjerne bli likt og gli godt inn i det sosiale liv. Trivsel er selvfølgelig viktig, men en skal legge merke til at diplomatiet var ikke Frelserens vei, men Han var sannheten tro i kjærlighet. Merker medmennesker at man vil dem vel, selv om man noen ganger er noe «skarp i kantene», da vil mange lytte, i hvert fall i det stille eller når problemene tårner seg opp.
Det heter «kom som du er», men det heter ikke videre «gjør som du vil». Jeg tror ikke forherdelsen blant mennesker i dag er større enn før, men det som i dag er hovedproblemet, er formulert av Winston Churchill slik: «Årsaken til det moralske forfall i Storbritannia er at himmel og helvete ikke lenger proklameres.»
–Hvorfor skal vi bli frelst? spør mange seg, Helvete er jo avskaffet og jeg tror på en kjærlig Gud. Kan vi da være litt praktiske og kanskje stille noen spørsmål som vi alle har tenkt på, vil en kunne få sådd det første frøet. Veksten vil Gud sørge for. For eksempel – se deg rundt, er ikke noe godt og noe ondt? Se på Skaperverket, alt hva vi lærer på skolen er vel ikke bygd på tilfeldigheter? Gir det livet mening at det ikke er noe mer etter døden? Vi kan og vise til profetier, der store deler oppfylles for våre øyne i dag, og helseforskrifter som viser hvor praktisk Guds Ord er når det gjelder både hygiene og sosialmedisin. Og husk, dette er skrevet for lang tid tilbake. Se for eksempel Esaias 43, 1–8, Sakarias 12, 1–3, 5. Mosebok 23, 12–13, 3. Mosebok 13, 4. Mosebok 19, Salomos ordsprog 23, 19–21 og 29–34, Matteus 5, 44 og 1. Johannes 1, 9.
Det er nok en større åpenhet blant ufrelste og et større åndelig tomrom enn vi mange ganger fullt ut forstår. Èn har formulert det slik: «De unga går og søker elden som brann, De går med tomma øgon som ingenting fann, Alt måsta de lida omigjen stakkare de, Vi tapte de heligasvinning vi som inte vågade se.»
Den som har Gud ved sin side, er alltid i flertall. Og hvordan går det til? Jo, «Den som tror på Sønnen, har evig liv; men den som ikke vil tro på Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede bli over ham.» (1. Johannes brev 5, 12) «Så kommer da troen av forkynnelsen, og forkynnelsen ved Kristi Ord.» (Romerbrevet 10, 17)
I Guds Ord ser vi at vi er fortapte syndere, men vi ser og at veien hjem til Gud i Himmelen er gjort ferdig ved Jesu død på korset. Denne veien er smal, men vi er gitt Bibelen, Bønnen, Brødresamfunnet og Brødsbrytelsen, slik at vi kan bli bevart helt hjem.
«O bli hos meg! Nå er det aftentid, Og mørket stiger – dvel, o Herre blid! Når annen hjelp blir støv og duger ei, Du, hjelpeløses hjelper, bli hos meg!
O la meg se ditt kors i dødens gys, Driv mørket bort og vær meg livets lys! Da skinner morgenrøden på min vei. I liv og død, o Herre, bli hos meg.”
(Sangboken nr. 301)
