Av sivilagronom Jørgen Høgetveit
I Skriften er vi advart mot å bli grepet av pengekjærhet fra gullkalven til pengevekslerne i Tempelet som Mesteren selv jagd ut. Vi er ikke uten paralleller i dagens Norden og Norge.
Matsikkerheten og produksjonen i vårt magre land er sterkt truet av politikere som har gitt etter for de store kjeder og deres maksimalisering av mer utbytte i milliardklassen, mens bøndene gir opp i økende antall. Kornsiloene har man revet og fyller dem med hybler og såkalte kunstverk. Andre pengeinteresser er inn i bildet over hele landet og forsyner seg grovt av de matproduserende ressurser.
Så kom tørkesommeren 2018 som en stor overraskelse for de mange som bare lar seg styre av korte tanker og kortsiktige gevinster. Men både professor Breirem og tidligere rektor på Ås – flogvitet Njøs – har fortalt om mulighetene for store variasjoner i klima allerede i syttiåra. Professor og rektor Njøs i et stort møte på Hornnes rundt åtti sa at vi antagelig fikk et klima som minnet mer om 1700-tallet. Breirem og vår kjente kornforsker Borlaug anbefalte å bygge opp store siloreserver mens det var store avlinger og muligheter for det, for å møte sultkatastrofer. Men høre etter – neida.
Nei, nå skulle man ha «Billig mat til farlig pris» – farene ville man ikke skjønne noe av – og overlot matomsetningen til tre store kjeder som – etter hva jeg observerer – melker markedet så godt en kan – og sikrer seg stor oppgang i sine formuer – mens bøndene som produserer maten – med stadig mindre marginer til slutt gir opp. Miljøaktivistene lar for sikkerhets skyld rovdyrene overta utmarksbeitene. «Dei skjøner ikkje før dei svelt», sa en gammel ordfører til meg etter en rovdyrdebatt. Det urbane uforstand synes ikke å kunne ivareta livene våre og «folkets beste». Tidligere landbruksdirektør i Rogaland – en meget klok og kunnskapsrik mann – og maktet – etter hva jeg har hørt å holde Stavanger ordfører litt i ørene – så en ung bondelagsleder rett i øynene og sa: «Eg er so gamal at eg tru er slepp det, men du kjem til å oppleve sult.»
Fritt hav hadde vi i århundrer. Havet og de enorme fiskeressursene var folkets eiendom, ingen enkeltmanns, men nå ble ressursene underlagt kvoter til gutta med penger. Årtusenets tyveri fra det norske folk stod det på kronikkplass i Nationen for mange år siden. En småfisker uten kvote med 350 kilo ble arrestert og dømt. Island gikk det enda verre med. Kvotekjøperne solgte kvotene videre til store penger og satset på bankvirksomhet for å gjøre Island til Nordens Singapore. Det ble konkurser og nedtur som vi knapt har hatt maken til i Norden. En kar jeg kjenner, hadde en datter som hadde plassert cirka. 500 000 kroner i en av bankene som røk, og tapte alt hun hadde spart til sine studier.
Kraftverkene og distribusjonsnettet var vel utbygd for skattebetalernes penger i samarbeid mellom kommunene. Norge var jo kaldt og mørkt mange måneder i året og trengte lys og varme til en fornuftig pris. Et kraftig konkurransefortrinn ble det og for arbeidsplassene våre. Det fikk vi i mange år inntil makta gjorde det hele om til A/S hvor kapitalen rår. Noen var naive nok til å selge sine aksjeposter til store penger og bygde kultur blant annet som Kristiansand med Kilden. Siterer gjerne en gammel klok kvinne som ofte siterte: «Fint skal det være om halve enden er bar». Men man stoppet ikke der. Nå skulle man kobles opp med kabler på det store utland slik at man kunne gjøre de helt store pengene på el-kraft. Nye svære linjer ble bygget fra innlandet der krafta ble skapt. Og heller ikke der stopper man – for nå skal «smartmålerne» på plass i de tusen hjem så man kan prise etter forbruket – de rike kan for eksempel koke middag til normal tid – mens de mindre bemidlede må vær så god får vente. Men enda verre er det at disse «smartmålerene» – smarte for hvem – stråler og er helseskadelige for de mest sensitive og kanskje flere etter hvert som allergien vokser. Protester hjalp ikke, målerne skulle inn – og helsedirektør hadde de visst fått med på laget – selv om mange tusen beviselig var plaget, og bindsterke utredninger viser noe annet. Så kom man med måler uten kommunikasjonsdel – for her skulle inntjeningen maksimaliseres. For hvem? Og tok du ikke de heller – fikk du i tillegg til høye priser gebyr for at de skulle kikke innom. Dette minner igjen om ekspertisen og Semmelweis (barselfeberen) som kostet tusenvis livet. Men pytt, pytt her jobbes det til folkets beste – skal man tro retorikken. Men å få noe fornuftige begrunnede svar fra dem syntes umulig.
Og gutta pratet om den store sikkerhet de skapte for oss ved å koble oss opp så vi kunne få atom- og kullkraft i retur når de hadde tappet magasinene nesten tomme. Akkurat som vi ikke hadde sikkerhet før med et godt og riktig regime av vannmagasinene som tenkte på folket og ikke på pengesekken. Og hvordan det gikk med miljøet med skvalpekjøringa i elvene og resirkulering av svære vannmengder – det snakket man ikke høyt om. Det var visst alt til – ikke «barnas beste» nå – men «folkets beste» og internasjonal kamp for klimaet, mens «miljøkjempen» i FN Erik Solheim fløy verden rundt som aldri før! Og prisene på el-kraften samt nettleien – som før opererte med omtrent selvkost – gikk opp og opp og opp. Og pengegutta satset tungt på at været hadde kontroll på og de oversikt over. Salget til utlandet var på topp. Men nå fikk de en tørkesommer og regnet med skyhøye inntekter – og penge ble satset og galt gikk det, i milliardklassen. Gambler med 3 x Agder Energis produksjon! Slikt gambler man ikke med! Skikkelig galt – så endog fellesskapet og kundene får svi. Prisene føk ikke i skyene – i all fall ikke som de håpet – men enorme konkurser dukket opp – og nå skal de granskes. Det minner om hva som skjedde i Arendal i 1887 da Norges rikeste by ble sendt ned i den ytterste fattigdom med Herlofson-affæren (da Ap. ble stiftet der) – og kom seg – i følge Aftenposten ikke skikkelig på fote igjen før rundt 1970.
En tror ikke Norge kommer til å fortsette på denne galeien – folket må som sedvanlig bære byrdene når boblegutta «leker» seg på folkets vegne med våre felles resurser som skal sikre livene våre – og så våkner man – forhåpentlig ikke til revolusjon. Det som antagelig må til, er utskifting av store deler av lederskapet med folk som lever i en annen virkelighetsverden. Interessant er det å følge med i hva som skjer i USA, England og nå i Sverige – selv om det også gir visse kuldegysninger. Hadde Falkberget levd nå, hadde vi kanskje fått en ny «Bør Børson-bok» fra denne alvorlige mannen.