Av Vidar Norberg
(Oppbyggelse): Det var en fisker i Loppa som kom inn på prestekontoret til Carl Torp. Det luktet både tran og tjære av sjøstøvlene. Gummistøvler hadde ennå ikke erobret markedet på 1930-tallet. Fiskeren trengte absolusjon, det vil si at presten tilsier ham syndenes forlatelse. Det er slikt mennesket trenger når det ikke får fred i sin sjel på grunn av sine mange overtredelser av Guds bud. Da kan man oppsøke en prest, predikant eller et kristent menneske som man har tillit til.
Den barske fiskeren falt på kne foran presten og ramset opp sine synder, pustet dypt, stønnet og la den svarte neven sin over øynene, før han tidde.
–Har du mer å bekjenne, spurte presten.
–Jeg minnes ikke mere, nå…
–Du broder, vet hva Jesus sa første påskedag til sine disipler:
«…Så står skrevet at Messias skal lide, og oppstå fra de døde på den tredje dag, og at i Hans navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle folkeslag fra Jerusalem av…»
–Ja, skynd deg, prest, sa fiskeren.
Så kom absolusjonen.
«Etter vår Herre Jesu Kristi ord og befaling tilsier jeg deg alle dine synders nådige forlatelse, i Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn…».
Fiskeren reiste seg og var synbart hjulpet for sin sjelenød, takket varmt og ba Gud velsigne presten før han ruslet ned til båten og seilte over leia for frisk bør, forteller Torp.
Klok fisker
Det var nok en vis fisker som kanskje hadde lest både bibel, oppbyggelsesbøker og Luthers lille katekisme som kom til presten. I katekismen er budene nevnt på rams, med en liten forklaring. Den som bryter bare ett av dem, er skyldig til evig fortapelse, dersom man ikke får gjort opp sin synd og får tilgivelse og blir tvettet i Jesu blod.
Hva sier så disse budene:
1 Du skal ikke ha andre guder enn meg.
–Det betyr at vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på Ham.
2 Du skal ikke misbruke Guds navn.
–Det betyr at vi skal frykte og elske Gud, så vi ikke bruker Hans navn til å banne og sverge, men heller kaller på Gud i all nød, ber, lover og takker.
3 Du skal holde hviledagen hellig.
–Det betyr at vi skal frykte og elske Gud, så vi ikke forsømmer samlingen om Guds Ord, men holder Ordet hellig, gjerne hører og lærer det.
4 Du skal hedre far og mor, så det går deg godt og du får leve lenge i landet.
–Det betyr at vi skal frykte og elske Gud, så vi ikke setter oss opp mot foreldrene våre eller andre som Gud har satt over oss, men viser dem ære, elsker og lyder dem.
5 Du skal ikke slå ihjel.
–Det betyr at vi skal frykte og elske Gud, så vi ikke skader vår neste på hans legeme eller gjør ham noe vondt, men hjelper ham når han er i nød.
6 Du skal ikke bryte ekteskapet.
–Det betyr at vi skal frykte og elske Gud, så vi lever et rent liv i tanker, ord og gjerninger. Ektefolk skal elske og ære hverandre.
7 Du skal ikke stjele.
–Det betyr at vi skal frykte og elske Gud, så vi ikke tar penger eller gods fra vår neste eller narrer noe fra ham, men hjelper ham til å berge sin eiendom og bedre sine kår.
8 Du skal ikke lyve.
–Det betyr at vi skal frykte og elske Gud, så vi ikke lyver på vår neste, ikke sviker ham eller taler ondt om ham, men unnskylder ham, taler vel om ham og tar alt i beste mening.
9 Du skal ikke begjære din nestes eiendom.
–Det betyr at vi skal frykte og elske Gud, så vi ikke med list trakter etter vår nestes arv eller eiendom eller prøver å ta noe fra ham med knep, men hjelper ham så han får ha sitt i fred.
10 Du skal ikke begjære din nestes ektemake eller hans arbeidsfolk eller noe som hører din neste til.
–Det betyr at vi skal frykte og elske Gud, så vi ikke lokker eller truer fra vår neste hans ektemake eller noen som arbeider hos ham, men minner alle om å være trofast og gjøre sin plikt.
Så spør Luther hva som er summen av budene. Svaret står i Matteus 22, 37–39:
«… Du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din hu. Dette er det største og det første bud. Men det er et annet bud som er like så stort: Du skal elske din næste som deg selv.»
Stakkars menneske
Etter å ha lest alle budene, må man nesten si: stakkars menneske. Mennesket har vært syndig etter at Adam og Eva spiste av den forbudte frukt i Edens have. Synden følger kjødet, slekt etter slekt. Intet er ubesmittet av synden. Derfor synder mennesket i tanker, ord, gjerninger og forsømmelser.
Paulus forklarer dette i Romerne 7, 18-19:
«For jeg vet at i meg, det er i mitt kjød, bor der intet godt; for viljen har jeg, men å gjøre det gode makter jeg ikke, for jeg gjør ikke det gode som jeg vil, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.»
Mennesket må leve i syndsforlatelsens rike. Bekjenne syndene for Jesus og tro at Hans blod renser oss fra all synd når man tror og bekjenner dem. (1. Joh. 1, 7)
Gud vil at mennesket skal komme til Ham, slik det står i profeten Jesaja 1, 18:
«Kom og la oss gå i rette med hverandre, sier Herren; Om eders synder er som purpur, skal de bli hvite som sne; om de er røde som skarlagen, skal de bli som den hvite ull.»
Kanskje var det nettopp dette denne tøffe fiskeren opplevde da han kom i syndenød. Kanskje var syndene av en slik karakter at han ikke maktet å tro seg frelst. Derfor gikk han til presten for å bli tilsagt syndenes forlatelse.
Det er blitt fortalt at fiskere i gamle dager kanskje ofte var nærmere Gud enn andre mennesker, for de visste at det var bare noen spinkle båtbord på havet som skilte dem fra evigheten. Derfor var det særdeles viktig å ha oppgjort sin sak med Gud.
Men alle mennesker er om bord i livsbåten. Den kan like fort gå ned som en båt på havet. Da er det godt å ha Jesus om bord i livsbåten.
Den høyt skattede sangfortatter Trygve Bjerkrheim forklarer det så fint:
«Han fører deg frelst over fjorden, Heilt fram til den himmelske strand. Når døden sin brottsjø du møter, Vil Jesus dra båten i land.»
Kanskje var det dette denne barske fiskeren på Lopphavet visste. Da han gikk ut etter møtet på prestekontoret, hadde han fått vissheten tilbake og kunne puste lettet ut. Det skaper glede.
«Halleluja, min sjel er fri! Min trellestand er nå forbi. På land og hav min sak er klar, Hvor Jesus er, jeg himlen har», lyder det i sangen «Da Jesus satte sjelen fri» av C.F. Butler og T. B. Barratt.
Historien om fiskeren står i Carl Torps bok «Prest i Norge» som kom ut på Ansgar forlag i 1975. Torp har skrevet flere bøker. Han var blant annet kjent i Mehamn fordi han gikk på kaia og pratet med menneskene der.
