Av Vidar Norberg
(Oppbyggelse): Av og til kan det hende at Herren må føre mennesker en omvei eller stanse noen på veien. Den kan til å begynne med synes litt meningsløst, men det kan være ledelse fra Gud.
Den kjente nordnorske predikanten Didrik T. Solli gikk lange turer både til fots og på ski blant samene på Finnmarksvidda. Av og til satt han i pulken trukket av rein, andre ganger reiste han med hurtigruten. I boken «Didrik T. Solli, såmann i spenningens land» er det et kapittel som har fått overskriften «Ledet av Gud». Der fortelles det om to omveier som var en ledelse fra Gud.
På sine turer prekte Solli Guds ord til frelse og ba om helbredelse for syke. Boken forteller at han følte glede over å være ledet av Gud. Solli trodde at Gud selv legger den minste ting til rette for den som tror. Det ga ham trygghet i livet.
Solli hadde virket en tid i Karasjok. Det hadde vært storm og uvær, men så klarnet det. Han ville gå på ski langs Tanaelva og besøke sted for sted helt ned til Bonakas. Men kona i huset hvor han bodde, mente at det var tegn til storm og uvær, så han burde vente, selv om det var godt vær på formiddagen.
Predikanten gikk. Besøkte noen småsteder og fortsatte, selv om folk ba ham hvile. Det ble væromslag. Føret ble tungt. Området var øde, uten hus og Solli sukket til Gud:
–Herre, er det noe spesielt du vil, så led meg på din vei for Jesu navns skyld.
Solli ble bare trøttere, men langt fremme på den finske siden av grensen så han et lite lys. Kreftene var i ferd med å svinne hen, han bar skiene og gikk mot huset i snø til knærne.
–God kveld. Guds fred, ropte han på finsk.
–Å Gud skje lov, kommer du med Guds fred, da er du troende og et svar på bønn.
De gikk over til samisk som Solli snakket.
Inne i huset lå en kristen og syk far som var i anfektelse. Han kunne ikke tro at syndenes forlatelse gjaldt ham. Det var for langt å få en finsk prest. Nå hadde de bedt om at en kristen, som kunne gi sjelesorg, måtte komme.
Didrik Solli kom inn husets ene rom og gikk til den syke. Han leste i Bibelen og sang salmer for den syke mannen. «De skal komme fra øst, de skal komme fra vest og sitte til bords i Guds rike med Abraham, Isak og Jakob som gjest. Miskunne deg over oss, o, Jesus.» Etter flere sanger og Guds Ord begynte øynene å tindre. Tårene rant.
–Er det noe du vil si, spurte Solli.
–Å nå ser jeg Betlehemsstjernen lyse klart over krybben. Nå vil jeg gå til Betlehem og til Golgata, til Ham som ikke glemmer en eneste av sine, men som forbarmer seg i nåde.
En forpint sjel som hadde sett sine mange synder, var løst og så at frelsen i Jesus også gjaldt ham.
Solli overnattet i hjemmet, neste dag fortsatte han etter denne omveien.
En annen gang satt Solli i bussen på vei til et møte i Troms. Mens han leste i Bibelen og forberedte seg stanset bussmotoren. Sjåføren forsøkte å reparere den, men fikk ikke start på bussen. Solli var godt kjent i området og så at noen venner bodde i nærheten. Han avtalte med sjåføren at han skulle gi signal når bussen var klar, så gikk Solli til vennene.
Kona i huset slo hendene sammen da Solli kom inn.
–Jeg har ringt for å snakke med deg, men de sa du var reist. Mannen min har forferdelige smerter i armen. Vi er redd for at det er blodforgiftning. Vi får ikke tak i lege, sa kona.
En mørk stripe opp etter armen talte sitt tydelige språk. Solli la seg på kne, la hånden på armen og ba.
–Gud, stans blodforgiftningen, ba Solli mens han strøk på armen.
–Jeg kjenner at smertene gir seg, sa mannen som ble frisk.
Det var en omvei, eller en buss som fikk motorstans som ledet Didrik Solli til huset med den syke mann.
I boken stiller forfatter Erling Thu følgende spørsmål:
–Kan man tvile på Guds ledelse etter slike opplevelser? Har vi lov til å si at dette var en ren tilfeldighet? Nei! Går vi Guds veier, tar Gud ansvaret og fører oss på de stier menneskene aldri kan finne ved egen hjelp.
Apostelen Paulus’ brev til romerne 11, 33 sier:
«O dyp av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige Hans dommer er, og hvor usporlige Hans veier!»
—
Didrik Solli var viden kjent, spesielt i Finnmark og Troms. Han tjenestegjorde i 13 år i Finnemisjonen, frem til 1938. I 1942 startet han utgivelsen av bladet «Brevet» som nådde et opplag på 8000. Bladet kommer fortsatt ut. De driver også forkynnervirksomhet.
Solli startet det sjelesørgeriske «Hvilehjemmet» i Rossfjordstraumen i 1947. Senere ble det til Nord-Norsk Misjon. De ba blant annet for syke. Det ble også sendt ut salveduker som man kunne legge på det syke stedet.
Solli døde i 1989 etter 67 års forkynnertjeneste.
Boken om Didrik T. Solli er utgitt på Ansgar forlag.