Av Ragnhild Vassvik, fylkesordfører i Finnmark
(30.08.2018): Ingen har så langt brakt til torgs en troverdig beskrivelse av hvordan alt skal bli bedre for Finnmark bare vi fusjonerer med Troms. Lettvinte påstander om «alenegang» og beskyldninger om motvilje mot framskritt blandet med en uvilje mot å se de historiske fakta om sammenslåingsprosessen, preger fortsatt debatten.
De troverdige og velbegrunnede analysene av fordelene av et sammenslått Troms og Finnmark er fortsatt fraværende, nå over et år etter at Stortinget fattet sitt vedtak om sammenslåingen.
La meg gjøre et siste forsøk på å få debatten på skinner – og på rett spor!
La det være sagt atter en gang: Finnmark saboterer ikke et stortingsvedtak.
Finnmark har søkt å følge opp Stortingets vedtak og har gjennom lange forhandlinger forsøkt å bli enige om løsninger vi kunne leve med. Det var vår holdning når vi satte oss ved et felles bord med Troms og forhandlet for åpen mikrofon i flere måneder.
Til slutt stod Finnmark ovenfor følgende utfordring: gi etter og aksepter flytting av all toppledelse, politisk og administrativ ut av Finnmark, eller slå ring om Finnmarks interesser om en balansert løsning, i tråd med Stortingets føringer. Finnmark hadde nemlig et helhetlig forslag til delt ledelse, der altså begge fylker fikk en hånd på rattet. En balansert løsning der også finnmarkinger, skulle gis reelle posisjoner og et likeverdig ansvar for utvikling av det nye storfylket. Disse forslagene ble avvist. Derfor havarerte sammenslåingen.
Jeg ser at både redaktør Thomas Nilsen i «The Independent Barents Observer» og Målfrid Baik i NHO Arktis, nekter å forholde seg til disse realitetene. Dersom disse to mener at Finnmark burde akseptert at politisk og administrativ ledelse ble tatt ut av fylket, så bør de i det minste forklare oss hvordan en slik løsning ville styrke Finnmarks utvikling.
Når det gjelder redaktør Thomas Nilsens konspirasjonsteorier i Nordnorsk Debatt om at motstanden mot sammenslåingen er drevet fram av «en liten gruppe mennesker i Finnmark Arbeiderparti» så får den påstanden står for hans egen kreative hoderegning. Folk vet bedre. Vi har nemlig spurt folket. Det viser imidlertid noe av presisjonsnivået når han nærmest etter å ha stukket hodet ut vinduet og fingen opp i lufta, konkluderer med at «her jeg bor er det stor entusiasme for sammenslåing».
Det stemmer ikke at det store flertallet er imot, mener Nilsen. Vi for vår del forholder oss til to flertallsvedtak i fylkestinget, en folkeavstemning og en fersk meningsmåling, som viser at motstanden mot tvangssammenslåingen øker i Finnmark. Det tror jeg går langt utenpå Nilsens private meningsmåling «der han bor».
Nilsen mener også at Sør-Varanger sin svært kapable ordfører, Rune Rafaelsen er offer for partipisken. Jeg tror de fleste som kjenner Rune vet at noe form for partipisk neppe biter på ham.
Dessverre blir det ikke stort bedre når lederen i NHO Arktis uttaler seg. Målfrid Baik har plutselig mistet troen på Finnmark. Baik og NHO Arktis vet utmerket godt at Finnmark har noen utfordringer som er annerledes enn resten av landet, men mot bedre vitende påstår nå Baik at Finnmark er i ferd med å isolere seg. NHO har plutselig glemt de sterke og viktige relasjoner til Russland, eksportnæringer som olje og gass, fisk og internasjonal turistnæring.
Hvorfor tror Baik at det var så viktig for Finnmark å fortsatt ha en hånd på rattet i samfunnsutviklingen i forhandlingene med Troms? Fordi vi ønsker å isolere oss?
Det er ingenting i Finnmark som tyder på noe ønske om isolasjon. Tvert imot. Vi samarbeider og ønsker mer samhandling, ikke minst med Troms. Økt samarbeid er slik vi ser det et godt alternativ til tvangssammenslåing.
I Finnmark har vi lange tradisjoner for åpenhet, gjestfrihet og relasjonsbygging. Det er mange viktig rikspolitiske grunner til dette med vår nærhet til Russland, i tillegg vet vi at markedene for våre ettertraktede varer ligger utenfor fylkers grenser. Dette er grunnleggende forutsetninger for samfunnsbygging og velferdsutvikling i Finnmark, noe vi ikke har planer om å endre på.
Men når NHO nå prøver å selge inn en tvangssammenslåing som et virkemiddel for vekst i Finnmark så burde dette synet være tuftet på grundige analyser og dokumentasjon. I mangel av dette tyr NHO Arktis til tromme trusler om krise og nedgang for Finnmark.
NHO må gjerne flagge sitt positive syn på regionreformen, men det bør være lov å forvente mer enn ren synsing fra en så tung samfunnsaktør som NHO. Sakens alvor krever såpass.
Vi som ikke ønsker denne tvangssammenslåing beskyldes av og til for å hindre Finnmarks utvikling, dette er blitt et tilbakevende retorisk krumspring, uten rot i virkeligheten. Vi som ikke tror på tvangssammenslåing, vi tror på Finnmark. Vi ser nemlig at det jobbes godt og målrettet både i næringsliv og det offentlige, vi ser at det skapes resultater innen mange viktige samfunnsområder. Vi tror nemlig at Finnmark vil lykkes stort som liten.
Vi bygger blant annet dette på at:
- Flertallet i oppgaveutvalget som har foreslått nye oppgaver til fylkene mener Finnmark er stort nok.
- Finnmark har nettopp satt rekord i oljeleveranser. 2 av 3, 7 milliarder kroner fra Nord-Norge hentes inn i Finnmark.
- Finnmark har størst økning av videregående skoleelever som fullfører studiene
- Framtida for fortsatt verdifulle inntekter fra olje og gass ligger i Barentshavet.
- Det arbeides godt i Finnmark for økt verdiskapning innen fiskerinæringen.
- Det skjer mye spennende innen reiselivsnæringen som vil gi økt sysselsetning og verdiskapning i Finnmark.
Finnmark har fortsatt store utfordringer. Ingen benekter dette. Men det er ingenting som tyder på at en sammenslåing med Troms hverken vil bidra til mer demokrati, mindre sentralisering, hindre avfolkning, gi oss økte barnekull, eller bedre veier med mere. Dette er faktisk områder hvor Troms sliter vel så mye som oss.
Finnmark skal ikke være en prøvekanin for en uferdig reform, avfødt etter en hestehandel i Stortinget. Til det er Finnmark for viktig og verdifull, for oss som bor her – og for nasjonen for øvrig.
Artikkelen er sakset fra iFinnmark.