Av Jørgen Høgetveit
(16.08.2018): På slutten av 1800-tallet var Arendal Norges rikeste by, men det tok en brå slutt med katastrofen omkring bank- og skuteeier Herlofsen. Bankene gikk over ende og konkursene fulgte. Herlofsen selv prøvde å flykte til USA – men ble tatt på kaia i Kristiansand. Få dager senere marsjerte 600 mann i Arendals gater i protest mot det som hadde skjedd – og noe tid etter ble Arbeiderpartiet dannet ved Ormtjern i 1887. Så var det hele i gang. I klartekst viser det – som i den franske revolusjon – hvor farlig økonomisk urettferdighet er. Folk må få sin rimelige del til livene sine – ellers kan revolusjonen bygge seg opp.
Det som undrer meg i den historiske sammenheng hvor Ap ble dannet i, er den ideologiske basis i sosialismen arbeiderne etter hvert fikk. Den store norske bevegelsen var jo haugianismens kamp fra 1796, til O.G. Uelands formannskapslov i 1837 som tok makta fra presteskap og embetsverk og førte den stille og rolig til folket i frie valg. Så tale- og møtefrihet i 1842 ved N.J. Tvedt (Evje) og O.G. Ueland (Heskestad) fram til full nasjonal frigjøring i 1905 ikke minst ved Jørgen Løvland. Altså en sterk folkelig frihetsbevegelse på kristen grunn som bar rike nasjonale frigjøringsfrukter både i åndens og håndens tjeneste. At de ikke søkte tilknytning til dette sterke folkets Venstre – undrer meg.
Riktignok hadde de gamle minner om Lofthus-opprøret som ble slutt da han døde i jern på Akershus i 1797 – uten særlig frukter. Så kom det tiår som rystet Norge i cirka 1880-90 da Brandes med sin revolusjonære gudsfornektelse drog folket og de store forfatterne med seg – inntil frankfurterne kom på banen i 1923. Edv. Bull n.f. Ap. åpnet seg for deres avkristningspolitikk som de fleste kan se resultatene av i dag. Og denne grunnleggende tenkning finner man nå snart i alle partier – selv om de avviker noe på den økonomiske politikk – så er det lite som skiller i den helt grunnleggende basis som bygde Norge opp som en selvstendig, fri og velordnet velstandsnasjon med Bibelen og Grunnloven av 1814 som rettesnor for den RETTE FRIHET OG ORDEN. Arbeiderpartiets start er kanskje den grunnleggende basis for at alle politikere nå samles i Arendal nå – om man har tenkt på de teller ikke. Man forlot det som hadde vist sin bærekraft da vi ble løftet fra ufrihet og nød (Terje Viigen 1809, Barnevandringene 1830 – 1910).
Kanskje man burde minnes verset stortingspresident J. Løvland siterte ved sin tale på Eidsvoll i 1914 da han siterte Ivar Aasen: «Lat oss ikkje forfedrane gløyma, under alt som me venda og snu. Dei har gitt oss ein arv til å gjøyma, han er større enn mange vil tru.» Basisarven avvikles bit for bit – mens vi debatterer fruktene – som selvsagt forsvinner – både den nasjonale og frihetsarv – når basis synker sammen.