Av Vidar Norberg
(17.08.2018): Bibelen har mange formaninger til menneskene. En av formaningene er å be for øvrigheten.
«Fremfor alt formaner jeg derfor at det blir gjort bønner, påkallelser, forbønner og takk for alle mennesker, for konger og for alle som er i høy stilling, så vi kan leve et stille og rolig liv i all gudsfrykt og ærbarhet. Dette er godt og til behag for vår Gud og vår frelser.» (1. Tim. 2, 1–3)
Til alle tider har kristne vendt seg i bønn til Den Allmektige, himmelens og jordens Skaper. I en finnmarksheim, i et fiskevær lå folk på sine knær. Noen lutheranere ba stille til Gud. Frie venner ba litt mer høylytt til Gud. Be kan mennesket gjøre enten man er alene eller sammen med andre troende.
En av de store kampene i nyere norsk politikk hvor kristne ble bønnhørt, vart nok striden om medlemskap i Den europeiske unionen (EU). Der var det både forbønn og bruk av Bibelens ord. Den kampen ble vunnet med Guds hjelp. Det ble bedt mot jernteppets kommunisme og forfølgelse. Jernteppet falt. Det var sikkert mange bønner mot okkupasjonen under den andre verdenskrig, seieren ble vunnet. I den gamle kirkebønnen ba mann om godt og lagelig vær. Det ble bedt mot dyrtid eller økonomisk dårlige tider som man vel vil si i dag. Når fisket var dårlig, henvendte folk seg til Gud i bønn, og Herren svarte. Det er mange mennesker som har bedt i sin ytterste nød og fått hjelp. Det viktigste er at man kan be om frelse, og få det. Bønn er en direkte forbindelse opp til Gud Fader.
Det pågår en kamp om fremtiden for Finnmark som selvstendig fylke. I denne kampen er det Arbeiderpartiet som står i spissen sammen Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti som har gått inn for å redde Finnmark som eget fylke. Kanskje er det for kristne, og andre også som er glad i Finnmark fylke, tid for å vende seg i bønn til Gud for dem som står på barrikadene for Finnmark fylke. Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre uttalte at han ville stemt nei til sammenslåing av Finnmark og Troms. Fylkesordfører Ragnhild Vassvik har modig frontet denne kampen mot overmakten. Helga Pedersen i Arbeiderpartiet har også vært klar i dette spørsmålet. Og Senterpartiet under ledelse av Trygve Slagsvold Vedum har lovet å ta opp saken i Stortinget. Sandra Borch har sendt brev til kommunalminister Monica Mæland med spørsmål om Stortingets vedtak er lovlig.
Nettopp i disse tider er det nødvendig å be for politikere, at de får kraft og visdom til å gjøre det som er rett. Disse politikerne er kanskje vår tids motstrømspolitikere, selve motkulturen mot en brutal sentralisering og ensretting. Mens den sittende regjeringen med sine støttespillere vil strømlinjeforme hele Norge til store sentralstyrte enheter, godtar opposisjonen at det er et lite fylke med kun 75.000 innbyggere som vil være selvstendig og styre sine egne liv. Det er nok også det beste for folk i et fylke som er så stort med spredt befolkning.
Finnmark er et karrig og kaldt fylke, men rikt på naturresurser og menneskelig varme. I dag står havbruket sterkt. Fisken trives i kaldt vann, enten det er torsken, som svømmer fritt i havet, eller laksen i mærene. Det kan nok hende at store fiskeriselskaper som eier fabrikktrålere med effektiv redskap, ønsker at Finnmark må miste sine rettigheter. Skal landsdelen utbyttes, er det best at det ikke er noe Finnmark fylke, men bare et område hvor lokale folk ikke har krav på noe som helst.
Det er store forhåpninger om olje- og gassutvinning i Barentshavet. Det er vel ikke vanskelig å forstå at Stavanger Aftenblad i oljehovedstaden Stavanger kan øyne muligheter for sin bys ekspertise til å tjene på oljeaktivitet i Finnmark og derfor angriper Finnmark fylke på lederplass. Det er nok ikke for ingenting at egenrettferdige Stavanger Aftenblad foreslår at Finnmark må settes under administrasjon. Det er ikke rart om Harstad, som også er langt borte, vil være oljehovedstad for Finnmark. Så langt har jo ilandføring på Veidnes i Nordkapp kommune fått lite synlige resultater. Bare løfter og klapp på skulderen.
Særlig Arbeiderpartiet i Troms fylkesting strakk ut en broderlig hand til Finnmarks befolkning da fylkestinget i Troms nektet å gå inn i bøddelrollen mot Finnmark og sa nei til å sitte i fellesnemden for sammenslåing, så lenge finnmarkingene ikke vil være med. Men det er nok enkelte aktører som øyner muligheten for en arktisk region, hvor Troms kan være kongssetet som får styre Finnmark og vise frem sitt store rike med de inntekter og fordeler det gir. Man trenger ikke annet enn lese Nordlys for å se dette ønske. Det er jo dessverre også folk i Finnmark som håper å sikre seg litt mer om de går med overmakten.
Noen argumenterer for fylkessammenslåingen med at det handler om noen tusenvis arbeidsplasser dersom Finnmark ikke møter opp for å tvangssammenslå fylkene. Men noen arbeidsplasser mot Finnmark fylkes fremtid er å regne som klinkekuler for gullklumper. Dette dreier seg om noe mer enn arbeidsplasser. Det dreier seg om å få lov til å være et litt annerledesfylke. At 87 prosent av dem som deltok i avstemningen, sa nei til tvangssammenslåing, sier litt om dette. Storsamfunnet burde respektere det.
Det tales så fint om at det er et vedtak i Stortinget som må følges. Professor Eivind Smith i offentlig rett ved Universitetet i Oslo hevdet at sammenslåingen bør behandles på nytt. Han påpekte ifølge NTB at det må foreligge et lovlig vedtak om sammenslåing, men det gjør det ikke. Ifølge inndelingsloven, som regulerer slike sammenslåinger, er det to ting som må være oppfylt: Forslaget må være utredet, og de berørte fylkene skal ha fått si sin mening. Jusprofessoren påpeker at intet av dette har skjedd. Da de borgerlige partiene på Stortinget fattet vedtaket om å slå sammen Troms og Finnmark i fjor, var det etter et benkeforslag fra FrP. Politikerne har dermed hoppet bukk over utredning og høringsrunde. Det minner ikke mye om Frostatingsloven: «Med lov skal landet bygges, og ikke med ulov ødes.»
Tenker man høyt om dette i bibelske termer, så handler tvangssammenslåingen av Finnmark og Troms om å vende retten. Det gjelder å ta fra dem som ennå har ressurser og gi til storkapitalen. Det er i så fall ikke første gang at Finnmark fylke har vært utbyttet under ulike styresett. Kanskje blir det heller ikke siste gang at fylket blir plyndret og fjordene tømt.
Bibelen har mange lærerike ord om folk og riker. De er ofte gitt til Israel-folket. Man kan ikke uten videre anvende dem på Finnmark fylke, men det er interessant å lese fra Esters bok 3, 8. Det handler om den onde Haman som ville utslette jødefolket. Han sa til kong Ahasverus i det persiske riket:
«Her er et folk som bor spredt for seg selv blant alle andre folk i alle ditt rikes landskaper. Deres lover er forskjellige fra alle andre folks. De holder seg ikke etter kongens lover, og det høver ikke for kongen å tåle dem. Dersom det synes kongen godt, så la det bli gitt skriftlig ordre om å utrydde dem. Da kan jeg veie opp ti tusen talenter sølv som embetsmennene kan legge i kongens skattkammer.» (Esters bok 3, 8–9)
Finnmark fylke er jo på mange måter et annerledesfylke. Tidligere fylkesmann Anders Aune beskrev dem som ble igjen, som tusseladder. Storsamfunnet burde la Finnmark være i fred. Myndighetene bør ikke bli som «De som forvender retten til malurt og kaster rettferdigheten til jorden!» (Profeten Amos 5, 7)
Det er også et formål med små nasjoner, går det frem av Apostlenes gjerninger 17, 26–27:
«Han lot alle folk av et blod bo over hele jorderike, og Han satte faste tider for dem og bestemte grensene mellom deres bosteder. Dette gjorde Han for at de skulle søke Gud, om de kanskje kunne føle Ham og finne Ham – enda Han ikke er langt borte fra noen av oss.»
Kong Salomo var en vis mann som laget mange ordspråk. Et av dem lyder slik: «Flytt ikke de gamle grensesteiner som dine fedre har satt!» (Salomos ordspråk 22, 28)
For Israels folk var det i Bibelen satt nøye grenser. Dette kan man lære av, også i dag. 5. Mosebok 19, 20 forteller: «Du skal ikke flytte merkesteinene mellom deg og din neste, de som de gamle har satt på den jord du skal få i arv i det land som Herren din Gud gir deg i eie.»
Bibelen lærer at det ikke alltid er klokt å flytte grensesteiner. Hosea 5, 10 forteller: «Judas fyrster er blitt lik dem som flytter grensteiner. Over dem vil jeg utøse min harme som vann.»
Når man leser bibelhistorien, er det all grunn til å be regjeringen om å besinne seg, når det gjelder tvangssammenslåingen av Finnmark og Troms til ett fylke.
Den kristne har en mulighet til å gå i forbønn for Finnmark fylke og spesielt for de politikere som nå har gått opp på barrikadene for fylket. Samtidig kan man be om at de borgerlige partier må forandre sin politikk. Kall sammen til bønnemøter og be til Gud for Finnmark fylke. Kanskje vil Gud redde Finnmark fylke om det er Hans vilje.
«Kongens hjerte er som bekker i Herrens hånd, Han bøyer det dit han vil.» (Salomos ordspråk 21, 1)
«Ha tro til Gud!» (Markus 11, 22)
