Av Axel Remme
(11.08.2018): Bare den som går siste veistykke, når målet. Du er ikke framme før de siste steg er tatt. Dette er særlig tydelig når du går til et sted hvor veien ender. Da har du gått så langt det er mulig. Du kommer ikke lenger.
Åndelig talt står det siste veistykke igjen for mange. De var kommet nesten fram. Det syntes å være like før de tok troens steg til Jesus. Stadig og sterkt hørte de Hans kall og kjente Hans dragelse. Det var «kun et skritt ifra verden til Gud». Så nær, men likevel ikke i mål.
Jesus sa en gang til en som var i den situasjonen: «Du er ikke langt borte fra Guds rike.» (Mark 12, 34) Like ved, men ikke med! En konge erkjente dette for apostelen Paulus med følgende ord: «Det mangler lite på at du overtaler meg til å bli en kristen.» (Ap.gj. 26, 28) For disse stod det siste, avgjørende veistykket igjen. Det som Bibelen kaller omvendelse.
Er dette din situasjon, din åndelige stilling: Kommet så nær, men ikke inn i Guds samfunn og rike? Det siste veistykket har alltid vært så krevende, risikabelt og skremmende. Berøringen av Guds ord og det kristne vitnesbyrdet har iblant både gitt deg kraftige tilskyndinger og skapt lengsel etter å være med på troens vei. Men å gå de siste steg, å søke omvendelse og frelse, ble utsatt. Og det er blitt med det til denne dag. Du kom så langt, men ikke lenger!
En dag er en kommet til sin veis ende. Ingen kan da gå videre i dette livet. Vandringen er omme, siste steg tatt, tiden er forbi!
For alle blir livsveien stadig kortere. Så trygt og godt i enhver skiftende aldersperiode og livssituasjon, hvis en kan si: «Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for ondt. For du er med meg, …» (Sal. 23, 4)
Dødens alvor står alle mennesker overfor. Det fjernes ikke ved å vise det fra seg, fornekte det, glemme det eller ved å «håpe på det beste». Hvorfor skulle en handle slik overfor den mest avgjørende hendelsen i tilværelsen. Døden er endelig og absolutt slutten for livet og tiden i verden. Enhver som har omvendt seg og satt sin lit til Frelseren, Jesus Kristus, går inn til Hans hvile, fred og evig liv. «Hvor salig da den, som når alt farer hen, har Jesus og himlen igjen.»
