Av Knut-Einar Norberg i USA
(07.08.2018): USAs president Donald Trump undertegnet en presidentordre mandag 6. august som gjeninnførte økonomiske sanksjoner mot Iran.
Sanksjonene varte i mange år, men ble opphevet av Obama-administrasjonen i 2015, da USA og Vesten inngikk den kontroversielle atomavtalen med Iran. President Trump kalte avtalen, også kjent som JCPOA, for elendig og ensidig og gjorde det klart at han ville bryte den.
I første omgang rammer de nye sanksjonene industrisektoren og handel i valuta og edle metaller. I november vil sanksjonene også omfatte energi, som olje og gass, som er Irans levebrød.
Det er ventet at mange vestlige selskaper og land vil avbryte handelen med Iran nå som amerikanske sanksjoner tar til igjen. De landene som trosser USA risikerer å miste adgang til det amerikanske markedet, som er langt mer lukrativt enn det iranske. Tyskland vil imidlertid opprettholde eksportgarantier for selskaper som handler med Iran.
Israel er meget fornøyd med de nye amerikanske sanksjonene mot Iran. I likhet med USA håper myndighetene at disse sanksjonene skal føre til at det islamske regimet faller, og Iran og det iranske folket igjen blir fritt, og landet ikke lenger en trussel mot resten av regionen.
Statsminister Benjamin Netanyahu sa at Europa burde følge etter USA, og forsvarsminister Avigdor Lieberman sa at den «modige amerikanske beslutningen vil bli husket i generasjoner».
Trump-administrasjonen i USA arbeider i det stille for å mobilisere et «arabisk NATO» for å konfrontere Iran. Den nye sikkerhets og politiske alliansen skal bestå av seks land i Golfen, foruten Egypt og Jordan. Målet er å stanse Irans ekspansjon i regionen. Det hvite hus bekreftet at de arbeider med å bygge en slik allianse, noe foregående administrasjoner har forsøkt, men aldri fått til.