(Fh, 21.07.2018): Livet er en alvorlig sak. Det har to utganger. Før man dør, må man velge hvor man vil tilbringe evigheten. I himmelen hos Gud eller i helvete med Satan. I himmelen er det evig glede. I helvete er det evig pine og tenners gnidsel.
Dette er livets viktigste valg. Noen velger å utsette valget. Kanskje er man for opptatt av lek som barn, for opptatt av lekser og studier som ungdom, arbeid og karriere som voksen, familie og venner i manndoms år. Så kommer de onde dager med plager som gjør at man ikke har ork til å tenke på Gud og det evige liv. Til slutt kan man kanskje ikke tenke. Det hender også at livet brått blir avbrutt, og man legges i en kiste. Når man er død, er valget tatt. Man havner ganske automatisk i helvete med evig pine dersom man ikke sier ja til Jesus.
Noen tenker at man er da respektable mennesker. Den argumentasjonen holder ikke når man står for Guds domstol. Alle mennesker er født med arvesynd etter at Adam og Eva brøt forbudet mot å spise av livets tre i Edens hage. Så uansett hvor god man måtte føle seg, så holder det ikke. Alle mennesker er av natur syndig, har syndet og synder. Gud krever soning for synden.
Gud elsker mennesket. Derfor har Gud selv gjort opp regningen da Han sendte sin Sønn Jesus Kristus til verden. Han, som var sant menneske og sann Gud, ble hengt på et kors. Jesus døde og fór ned til dødsriket. Men døden kunne ikke holde Ham, for Jesus var syndfri. Derfor kunne Han ved sin død sone alle menneskers synder. Nå står tilbudet åpent. Alle som vil ha tilgivelse, får det gratis ved å akseptere tilbudet. Gud kaller faktisk på mennesker opp til flere ganger for å ta imot frelsen, gratis.
«Kom la oss gå i rette med hverandre, sier Herren. Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli som den hvite ull», skriver profeten Jesaja i kapittel 1, 18.
Dette er en oppfordring fra Gud til mennesker om å bekjenne sine synder, slik det står i Johannes’ 1. brev 1, 9:
«Dersom vi bekjenner våre synder, er Han trofast og rettferdig, så Han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.»
Det er så enkelt at man i en bønn kan si: «Jesus, jeg ønsker å tilhøre deg, tilgi meg alle mine synder. Kom inn i mitt hjerte og sinn og la meg får være ditt barn.» Da gir den himmelske Far arverett til evig liv i himmelen.
Kanskje er det noen som trenger hjelp til å gå på den nye smale veien. Det kan være noe som plager slik at man ikke får fred. Da kan man også gå til en kristen og få veiledning og hjelp videre.
Det sies at Gud kaller på mennesket. Om du hører Hans stemme, så utsett ikke valget.
«Søk Herren mens Han er å finne, kall på Ham den stund Han er nær! Den ugudelig må forlate sin vei og den urettferdige sine tanker og omvende seg til Herren, så skal Han forbarme seg over ham, og til vår Gud, for Han vil gjerne forlate alt.» Jes. 55, 6–7.
Dette er livets største alvor.
For tre uker siden kom Arne Karlsen (71) fra Stavanger på besøk. Det var middag, kaffe og kake. Han fortalte om da han i ungdomsår kom til Finnmark for å bygge opp en akutt- eller førstehjelpsavdeling på Hammerfest sykehus og besøk på Finnmarksvidda. Han fortalte om livsvandringen og kona Gerd-Lise som døde i troen på Jesus og ble forfremmet til herligheten. Torsdag ble han selv begravd. I omtalen sto det «Forfremmet til herligheten».
Ta valget nå slik at du kan bli forfremmet til herligheten når livsvandringen er over.