Av Vidar Norberg
(Juni 2018): Læstadianerpredikant Knut Evanger (75) fra Sørkjosen i Troms har alltid vært opptatt av Israel.
Han har ikke tidligere vært i Israel, men kjenner Israels land godt fra Bibelen og det luthersk-læstadianske kristenfolk. Han har vært predikant i Den Luthersk-Læstadianske menighet og har prekt både i Nordland, Troms og Finnmark.
–Jeg vokste opp i Bakkeby i Nordreisa. Folk der var veldig interessert i Israel og Guds utvalgte folk. Den interessen fikk man fra Bibelen og lutherske skrifter, selv om Luther har sagt forskjellige ting på godt og ondt, sier Evanger.
–Jeg var gutt i 1948 da staten Israel ble opprettet. Predikant Kristian Knudsen i Bakkeby, som senere ble min svigerfar, fortalte at staten Israel var et av de endetidstegn som nå gikk i oppfyllelse, et tegn fra Gud. Det var et stort hjerte for Israel blant kristne. Derfor er ikke Israel fremmed for meg.
Knut Evanger følger med på det som skjer i tiden. Han synes det er viktig å se utviklingen i denne urolige verden i lys av Bibelen.
Evanger vant nylig Karmel-bladets vervepremie som er en reise til Israel med 14 dagers opphold på Bet Norvegia i Jerusalem.
–Jeg leser det som Karmel skriver om Israel, og det er interessant. Det får meg til å tenke på profetene, Abraham og det som står i Bibelen.
Knut Evanger har slitt litt med sykdom og venter på tur til Rikshospitalet i Oslo for hjerteundersøkelser. Men planene om å få se Israel har han stadig i tankene. Kona Randi Evanger er ikke så glad i å fly.
Flere tegn i tiden
Det er flere tegn i tiden. Evanger forteller at de eldre kristne også la vekt på de tegn som skjer i kirken. Evanger forteller at han har opplevd mye i livet og vært så heldig å få være med mange av de luthersk-læstadianske predikantene som fulgte etter Erik Johnsen som var født i Mandalen i Kåfjord. Mange av dem gikk bort på 1960- og 1970-tallet.
–Den gang sto nok kristendommen mye sterkere. I dag er den blitt utvannet.
Mange menigheter i Nordland, Troms og Finnmark har dødd ut. Noen steder har det vært splittelser, slik at folk har tatt avstand fra menighetene.
–Hva er årsaken til at menighetene døde ut?
–Luther sier at det er tre fiender. Djevelen, verden og kjødet. Videre ser vi at interessen for Guds ord er borte. Og Ordet er selve vitamininnsprøytningen. Vi må bruke Guds ord. Der får vi av Guds ånd og stråler fra himmelen, sier Evanger.
Han påpeker også at man ikke må glemme at mennesket er ødelagt av synd. Han minner om at det er en daglig kamp mot synden hvor det gamle mennesket må dødes, og dersom det nye mennesket skal vokse frem må man bruke Guds ord.
–Det er viktig å lese Guds ord.
–Vi er vokst opp med luthersk kristendom. Vi er glade i kirken, så lenge den er trofast mot læren og ikke glemmer at Bibelen er hovedboken. Men man ser store forandringer, også blant de kristne. Verden tar mer og mer tak. Et eksempel på dette er kirkens aksept av homofili. Kristendommen utvannes over tid, og folket blir berørt. Det har en smitteeffekt, mener Evanger.
Læstadianerne
Den læstadianske bevegelse har sitt utspring i den svenske vekkelsesprosten Lars Levi Læstadius (1800–1861). Han var sogneprest i Pite- og Lule lappmarken fra 1826 og prost i Karesuando fra 1842. Han ble opphavsmann til en vekkelse som innebar sosial gjenreisning i områder som var preget av alkoholens ødeleggende makt. Læstadianismen ble én av Nordens største vekkelsesbevegelser. Læstadius har hatt tilsvarende betydning i nordområdene som Carl Olof Rosenius hadde på tvers av nordiske grenser lenger sør, eller Hans Nilsen Hauge i store deler av Norge, går det frem av boken «Lars Levi Læstadius’ spiritualitet» av Lilly-Anne Østtveit Elgvin.
I læstadianismen er det flere retninger. «Den førstefødte menighet» oppsto i den svenske lappmark og utbredte seg til Finland, Sverige og i det nordlige Norge. Den andre retningen var «De gamle Læstadianerne» som begynte i Finland og utbredte til Sverige og det nordlige Norge, forklarer boken «Taler av Erik Johnsen med flere».
En tredje retning ble «Den Luthersk-Læstadianske menighet hvor Erik Johnsen var sentral. Han døde i 1941. Tidligere biskop Eivind Berggrav skriver i boken «Spenningens land» fra 1937 «at Johnsen er en herlig kar med sunn og sterk og ekte luthersk kristendom… Han har sannelig vært en høvding for et stort folk.» Berggrav skriver videre rosende om en kapellinnvielse i Skibotn i Lyngen og forteller at dette var det mest egenartede gudshus han har opplevd. Han bemerket i boken at de nesten alltid benyttet den finske bibelen.
–Snakker du finsk?
–Nei, det gjør jeg ikke. I tidligere tider var det utbredt i bygdene, men etter hvert har det forsvunnet, sier Knut Evanger.
–Min svigerfar Kristian Knudsen lærte seg finsk på egen hånd ved å studere Testamentet.
Knut Evangers kone Randi har gått på finsk-kurs og kan nok gjøre seg mer forstått på språket som har vært viktig i læstadianismen.
Finske bøker har Knut Evanger og finske og svenske kontakter også. Evanger liker å studere både Skriften og skrifter.
Fiskeren
Som flere av Jesu disipler er Knut Evanger fisker, men i fjor var han uheldig og datt på vei ned til båten. Det gikk heldigvis bra selv om han måtte sy en del sting.
Evanger har en åpen båt i Sørkjosen som han bruker til fiske.
–Det har vært dårlig fiske. Jeg vet ikke hva som er årsaken til at den ikke kommer inn i fjordene i Nordreisa og Kvænangen. Noen sier det skyldes oppdrettsanleggene, men jeg vet ikke. I Lyngen er det bedre, der er det mer fisk.
–Har du vært på fiske i år?
–Nei, det har hittil vært for kaldt, kjølig og regn, mens folk sørpå nesten har smeltet, sa Evanger i juni.
Mens Lars Levi Læastadius var botaniker, er Evanger også interessert i multeplukking og har plukket multer både på Finnmarksvidda, i Sverige og Finland.
–Er det er det multeblomster å se?
–Nei, det er for tidlig for multeblomstene. Det er heller ingen insekter, sier Evanger.