Av Vidar Norberg
(26.06.2018): Recep Tayyip Erdogan vant presidentvalget i Tyrkia, søndag. Han fikk 52,59 prosent av stemmene. Utfordreren Muharrem Ince fikk 30,64 prosent av stemmene. Det var i alt seks kandidater som stilte i presidentvalget, meldte det offisielle nyhetsbyrået Anadolu i Tyrkia. De offisielle tallene kommer senere.
Dette var første gang at tyrkerne valgte president, etter at det i 2017 ble knapt flertall på 51,4 prosent for å gå over til styresett med president. I det nye systemet forsvinner statsministeren. Erdogan blir nå regjeringens leder. Han kan oppløse nasjonalforsamlingen og utlyse nyvalg. Mange mener han kan øve innflytelse på domstolene i landet.
–Det nye regimet som starter i dag, er en stor fare for Tyrkia. Vi har nå fullt ut fått et regime med énmannsstyre, sa Erdogans rival Muharrem Ince i Det republikanske folkepartiet (CHP) på en pressekonferanse ifølge Reuters.
Erdogan har gjort det klart at det ikke blir aktuelt å gå tilbake til det som en gang var. Han ser på sin politikk som en modernisering av Tyrkia. Andre mener at landet går i islamsk retning og beveger seg langt bort fra grunnleggeren Mustafa Kemal Atatürks sekulære stat som ble opprettet den 29. oktober 1923 på ruinene av det ottomanske muslim-imperiet.
En islamist
–Erdogan er en islamist, hans utenrikspolitikk er islamistisk, han støtter Iran og Hamas, han har et dypt inngrodd hat mot Israel og jødene. Dette har gjort ham til en leder i den muslimske verden, sa Emmanuel Navon til Jerusalem Post.
Navon har tilknytning til Jerusalem Institute for Strategic Studies og foreleser ved Tel Aviv universitet og Herzliya Interdisciplinary Center.
–Dess mer aggressiv han er mot Israel, dess mer blir han sett på som den eneste lederen i den muslimske verden som sier ifra og er villig til å konfrontere USA og Israel, sa Navon.
I en analyseartikkel i Jerusalem Post påpekte Herb Keinon at Erdogan under valgkampen midlertidig utviste Israels ambassadør fra Ankara, og hjemkalte sin egen ambassadør på grunn av opprøret i Gaza mot Israel. Keinon skrev videre at mens det var noen som mente at Erdogans utvisning skyldtes valgkampanjen, så er det få i Jerusalem som tror at forholdet mellom de to land vil nevneverdig forbedret.
Likevel er det økonomiske forbindelser mellom landene. Flyselskapet Turkish Arilines tjener på stor trafikk til Israel, mens El Al ikke kan fly til Tyrkia fordi de ikke får opprettholde flyets sikkerhetskontroll.
Parlamentsvalg
Samtidig med presidentvalget var det også valg til parlamentet med 347 mandater. Erdogan fikk flertall i nasjonalforsamlingen.
Det var tre politiske blokker i parlamentsvalget. Folkets allianse fikk 53,66 prosent av stemmene. Denne alliansen ledes av Erdogans islamistiske parti som kalles Rettferdighets- og utviklingspartiet.
Den andre blokken, Nasjonal allianse, fikk 33,94 prosent av stemmene. Det ledes av Inces sekulære parti CHP. Kurdernes HDP-parti fikk 11,7 og kom dermed over sperregrensen på 10 prosent. Partiets leder sitter fengslet. Andre partier fikk 0,7 prosent.
Tyrkisk demokrati
Valgdeltakelsen var på 87 prosent. OSCE, som overvåket valget, siterte opposisjonen som sa at ikke alt gikk som det skulle. Tyrkiskpolitikk.no skrev på sin nettside at det var valgfusk i en del stemmelokaler, men omfanget virket for lite til å ha hatt effekt. Ince sa at det ikke var store avvik i opptellingen.
Erdogan hadde ifølge rapportene nesten all presse på sin side i valgkampen.
Enkelte spør også hvor fritt Tyrkia er. Siden forsøket på statskupp i 2016 er 150.000 mennesker blitt arrestert. 110.000 er blitt avskjediget fra sine stillinger. Erdogan har sørget for store utrenskninger i militæret som tidligere var en garantist for det tyrkiske demokratiet.
Tyrkia har ifølge BBC rundt 79,5 millioner innbyggere. Det er et land på 779,452 kvadratkilometer. Forventet levetid er 72 år. Pengeenheten er lira. Den har ifølge Reuters tapt 19 prosent av sin verdi siden januar 2018.
Gammel strid
Gaza har vært en svært viktig symbolsak for Recep Tayyip Erdogan i stridighetene med Israel. Det er et landområde som bidro til at det gamle ottomanske imperiet falt under den første verdenskrig.
I første verdenskrig (1914–1918) var Tyskland, Østerrike-Ungarn og Tyrkia alliert mot Storbritannia, Frankrike, Russland og Serbia. Russerne fikk store vansker på østfronten. Tyrkerne rykket frem fra syd.
Britene ville holde russerne med i kampene og sendte forsyninger gjennom Dardanellene og Bosporos-stredet. Den britiske marinen angrep Dardanelle-halvøya. De fikk med seg den første jødiske hær på 2000 år i støtteoppdrag i slaget om Gallipoli. Men britene forsto at de ikke kunne ta halvøya fra sjøen og trakk seg ut i 1916. Tyrkerne trodde de var uovervinnelige og rettet øynene mot Suez-kanalen, britenes vannvei til India. De neste slag mot tyrkerne sto i Gaza. Britene ble kastet tilbake. Jødene fikk overtalt britene til å angripe det ottomanske imperiets styrker i Beersheba som ble tatt 31. oktober 1917. Det var begynnelsen til slutten for tyrkernes ottomanske muslimske imperium, går det frem av boken «Anzacs & Israel, A Significant connection) av Kelvin Crombie.
Erdogan har støttet Hamas’ kamp fra Gaza mot Israel. Det tidligere tyrkiske skipet Mavi Marmara forsøkte å bryte den israelske maritime blokaden av Gaza. Ti terrorister ble drept da Israel bordet skipet 31. mai 2010. Erdogan reagerte med sinne og ville ikke gjenopprette de vanlige diplomatiske forbindelsene med Israel før Israel betalte 20 millioner dollar. Til tross for betalingen har forholdet vært dårlig. Nå er det flere som mener at Erdogan tar Tyrkia med seg i gamle historiske muslimske spor.
