Av Vidar Norberg
(09.06.2018): Statsminister Erna Solberg slår fast at nordområdepolitikken er viktig for Norge. Men den handler nå om en kjølig dialog og handelsrestriksjoner mot Russland. Det er ikke Norge eller nordområdepolitikken tjent med.
Solberg-regjeringenes nordområdepolitikk kan leses på deres nettside. Der står det: «Norge vil innføre nye restriktive tiltak mot Russland». Blant annet på grunn av Russlands innmarsj på Krim ble Norges dialog frosset ned.
–Du er vel godt klar over det faktum at vårt forhold ikke opplever de beste tider, sa Russlands utenriksminister Sergej Lavrov da han møtte tidligere utenriksminister Børge Brende i Arkhangelsk den 20. mars 2017.
Regjeringen fulgte opp restriksjonsønskene både fra EU og USA. Men EU glemte angivelig å boikotte russiske energi. Det var nok lettere med litt boikott av laksesalget og norsk nordområdepolitikk.
Russland står fast
Dersom Erna Solberg skal vente med å normalisere handel og dialog til Russland har levert Krim tilbake til Ukraina, kan det hende hun må vente lenge. En journalist spurte før valget i Russland om det er noen omstendigheter som kan føre til at Russlands leder er rede til å gi opp Krim.
–Det er ikke noen slike omstendigheter, det vil det aldri bli det, svarte Putin.
Putin har med all tydelighet vist at han mener det. Russland åpnet den 15. mai en 19 kilometer lang bru til Krim. Den starter fra Taman-halvøya, går over til Tuzla-øya, krysser Kerch-stredet før den når kysten av Krim. Han sa at det har brakt Krim og Sevastopol nærmere. Videre fortalte Putin at helt siden tsarenes tid har folk drømt om å bygge denne brua.
Norge er nok ingen supermakt som kan stanse Russland ved å nekte å snakke og å handle.
Norsk nordområdepolitikk
For nordområdepolitikken er det viktig at man snakker sammen. Solberg-regjeringens jernhanskepolitikk overfor Russland kan tyde på at de ikke er helt innforstått med hva det innebærer å ha en 196 kilometer lang grense med supermakten Russland. Da er det avgjørende at man har en dialog.
Den norsk-russiske dialogen synes nesten dårligere enn den russisk-amerikanske. Torsdag den 8. juni møttes den amerikanske forsvarssjefen, general Joseph F. Dunford jr., og Russlands generalstabssjef, armegeneral Valerij Gerasimov, for å drøfte sikkerhetspolitikk utenfor Helsingfors i Finland. At de snakker sammen slik, er vel et tegn på at forholdet ikke er det beste, ifølge observatører. Men de har i alle fall kanaler for samtaler.
Finnmark har gjennom mange år hatt et samarbeid med Russland. Ulike regjeringer har også ansett en slik dialog for nødvendig. Det er kanskje ikke for ingenting at det i Kirkenes er satt opp en byste av tidligere utenriksminister Thorvald Stoltenberg.
Regjeringens motiver
Fylkesordfører Ragnhild Vassvik skrev at landets statsminister nærmest fnøs over Finnmarks arbeid i nordområdene under et møte i Oslo.
–Erna Solberg hisset seg rett og slett opp da jeg tok opp viktigheten av Finnmarks arbeid i grenseområdene og den sikkerhetspolitiske viktigheten av dette. Faktisk beskyldte hun Finnmark for å forsøke å kuppe nordområdepolitikken.
Det er en ganske utrolig av en regjering som har lagt dialogen med Russland mer eller mindre på is og i tillegg angriper Finnmark for nærmest å ha kuppet nordområdepolitikken. Man må ha lov til å spørre om hva som er motivet til Solbergs utbrudd og fanatiske arbeid for å fjerne Finnmark som eget fylke?
Lær av Finland
Solberg-regjeringen burde lære av Finlands president Sauli Niinistö som for Finlands del vil ha et meget sterkt forsvar og en åpen dialog, noe han også gjennomførte da få ville snakke med Russland.
Russland er nå også engasjert i Syria med marinebaser i Middelhavet og flybaser. Landet har militære operasjoner. Det har også Israel for å hindre at Iran får fotfeste i landet for å utslette den jødiske staten. For å unngå at Russland og Israel skyter på hverandre, har statsminister Benjamin Netanyahu jevnlige besøk og telefonsamtaler med Russlands president Vladimir Putin. De har fått felles koder slik at de ikke skyter ned hverandres fly.
Kanskje burde også Solberg-regjeringen lære av Finland, Israel, USA og også av den nordområdepolitikk som Finnmark har drevet i mange år gjennom folk til folk-samarbeid.
Men istedenfor har også Solberg-regjeringen fortsatt med å svekke Forsvaret i nord og sørget for mindre dialog. Det er ikke helt klokt.
—
—
Regjeringens nordområdepolitikk mot Russland.
Norge vil innføre nye restriktive tiltak mot Russland
Pressemelding | Dato: 11.08.2014
– Regjeringen vil slutte opp om EUs nye restriktive tiltak mot Russland. Norge har siden starten på krisen i Ukraina stått sammen med EU og nærstående land i våre reaksjoner på Russlands folkerettsbrudd. Dette vil vi gjøre også denne gangen, sier utenriksminister Børge Brende.
Som en reaksjon på Russlands ulovlige anneksjon av Krim og Sevastopol og destabilisering i Øst-Ukraina, har EU vedtatt restriktive tiltak mot Russland. Situasjonen i Ukraina er blitt ytterligere forverret de seneste ukene.
– Selv ikke etter tragedien med nedskytingen av det malaysiske flyet 17. juli har Russland endret sin opptreden, men fortsatt destabiliseringen av de østlige delene av Ukraina. Dette har resultert i at blant annet EU og USA har innført omfattende tiltak mot Russland, slik de hadde varslet om at de ville gjøre ved en ytterligere destabilisering, sier Brende.
– Norge vil innføre de samme tiltakene som EU innførte fra 31. juli. Tiltakene er en reaksjon på Russlands brudd på grunnleggende prinsipper i FN-pakten. Til tross for et stort internasjonalt press har Russland ikke vist vilje til å endre sin folkerettsstridige handlemåte i Ukraina, sier utenriksministeren.
Næringslivet vil ha behov for informasjon om de nye tiltakene. Utenriksdepartementet vil derfor opprette en servicetelefon fornæringslivet fra og med onsdag 13. august.
– Utenriksdepartementet har den siste tiden hatt en rekke møter med norsk næringsliv knyttet til de restriktive tiltakene som nå vil bli innført. Tilbakemeldingene fra næringslivet er også viktige for den videre dialogen med EU om presiseringen av detaljene i tiltakene. Reglene gir rom for skjønn og det skjønnet skal vi bruke, sier Brende.
Stortinget er konsultert om saken.
Tiltakene innebærer i hovedsak:
- listen over personer og enheter som underlegges frys av finansielle midler og reiserestriksjoner blir utvidet, og grunnlaget for å listeføre utvides.
- det innføres et importforbud for varer fra Krim og Sevastopol, for samme område blir det forbudt å yte lån eller annen kreditt for utvikling av infrastruktur i transport-, telekommunikasjon- og energisektoren, forbudt å yte lån eller annen kreditt for utnyttelse av olje, gass eller mineralressurser, samt forbud mot salg eller eksport av nøkkelutstyr og teknologi til disse sektorene på Krim eller i Sevastopol.
- det innføres et forbud mot import og eksport av våpen og forsvarsmateriell (liste I) fra og til Russland og et forbud mot eksport av flerbruksvarer og teknologi (liste II) til militær sluttbruk i Russland.
- det blir forbud mot handel mv. med verdipapirer og pengemarkedsinstrumenter med løpetid over 90 dager utstedt av fem listeførte russiske finansinstitusjoner.
- det vil for eksport av visse varekategorier til russisk petroleumssektor kreves forhåndstillatelse fra norske myndigheter. Dersom leveransene skal brukes til dypvanns oljeleting og -produksjon, arktisk oljeleting og -produksjon eller i skiferoljeprosjekter i Russland, er det et eksportforbud. Forbudet omfatter kun nye kontrakter. For finansiering og tjenester i tilknytning til varekategoriene innføres også krav om forhåndstillatelse.
Norske myndigheter vil i den nærmeste tiden, i nær kontakt med EU, presisere innholdet av noen av de skjønnspregede begrepene i regelverket.
RELATERT
- Norge skjerper restriktive tiltak mot Russland
- Norge vil slutte opp om skjerpede restriktive tiltak mot Russland
- Norge innfører restriktive tiltak mot Russland
- Restriktive tiltak mot Russland
- Tett samarbeid med sjømatnæringen om Russland-tiltak
- Brende: – Beklager russisk importforbud
- Brende: Norge tar sikte på å slutte seg til nye EU-tiltak
- Svært bekymret over utviklingen i Øst-Ukraina
- Utvidelse av tiltakene mot personer som truer Ukrainas territorielle integritet
