Av Vidar Norberg
(08.05.2018): Kristelig Folkeparti sitter på «vippen» i spørsmålet om tvangssammenslåing av Finnmark og Troms fylke. Hva KrF velger, blir avgjørende for finnmarkfolkets fremtid. Her har KrF et spesielt ansvar som de bør tenke igjennom før det er for sent.
Kristelig Folkeparti kan velge om de vil sikre flertall for en sentraliseringspolitikk fra Høyre, Fremskrittspartiet og de nye karrieresyke venstrepolitikerne i regjeringen. Høyrepolitikken vil etter alt å dømme føre til at færre båter som kommer opp fra sjøen, ser lys i kjøkkenvinduene. Enda flere jorder i Finnmark kommer til å ligge brakk og overgrodde. Skoler blir lagt ned, bedehus stengt. Fergeavgangene blir for få for fiskeindustrien. Lensmannskontorer blir sentralisert, og med kolonnestengte veier må lensmann ta utrykning med hurtigruta i flere timer, om den da ikke går forbi. De kaller det for nærpolitireform, enda ordensmakten blir mye lenger unna. Myndighetene sparer penger på ambulansefly og setter folks helse i fare. De ser ikke Post som en samfunnsoppgave. Nå forsøker de å stryke Finnmark fylke av kartet med det stortingsflertallet kaller regionreform. Det er en tilbakeslagspolitikk. Regjeringen kaster blår i øynene på folk.
Finnmark har mange ganger vært mulighetenes fylke, rik på ressurser. Under hungeren i Finland søkte folk fra barkebrød til fiske på Finnmarkskysten. Folk fra hele Norge, og fra London til Israel, har i gode tider kommet til Finnmark for å skaffe seg arbeid der fangstene ble ført i land. Nå holder konsesjoner og kvoteordninger på å ta kvelertak på kystsamfunnene. De kjøpes opp av storkapitalen, og fisken sendes til Kina for å pakkes, mens landanlegg langs kysten ligger brakk og lokalsamfunn utarmes. Snakk om miljøpolitikk. Det hele virker som en politisk styrt avvikling av kystsamfunn i Finnmark.
Da Statoil ville ha konsesjon for å få bygget ut Johan Castberg i Barentshavet, gjorde de seg fin i målet og snakket om oljeterminal på Veines i Nordkapp. Da konsesjonen var klar, skrinla de terminalen. Det er slikt som kalles utbytting. Lokalsamfunn sitter igjen uten arbeidsplasser, mens storkapitalen suger ut både olje og gass. Det er ikke mye av distriktspolitikk og samfunnsutbygging når høyrekreftene får herje som en vinterstorm.
Det er høyrekrefter som nå tar en omkamp for sentralisering bort fra fiskevær, bygdesamfunn, næringer på og i fjell. Situasjonen minner ikke så lite om Jack Berntsens vise «Kor e hammaren, Edvard» fra 1972. Den handler om Edvard som må finne frem hammaren og spikre igjen døra for i utbygda skal ingen mann bo.
KrFs politikk minner ikke mye om det sentrumsalternativ som Lars Korvald og Kjell Magne Bondevik sammen forsøkte å skape i norsk politikk. Det synes mer som om liberalistiske høyrekrefter er i ferd med å overta Kristelig Folkeparti.
KrF-leder Knut Arild Hareide forsvarer fortsatt regionreformen, men setter kanskje døren litt på gløtt for en endring:
–Hvis ikke vi får til flere oppgaver i regionene, er mye av vitsen bak de nye regionene borte. Vi arbeider fullt og helt for å få til dette. Men om vi ikke får til dette, må vi selvfølgelig se på dette på nytt, sa Hareide til NRK.
Man kan ikke annet enn be til Gud om at Kristelig Folkeparti må gi sine stemmer på Stortinget til Finnmark som fylke. Fra høyrekreftene kommer ingen hjelp. Når det gjelder folkeavstemningen i Finnmark, er det mest hån, spott og spøtt fra statsminister Erna Solberg og kommunalminister Monika Mæland.