Av Vidar Norberg
(13.04.2018): Hvor ble det av alle predikantene som reiste rundt i Finnmark. Det ser ut til at en del av det kristne arbeidet i fylket er i ferd med å forsvinne uten at noen legger merke til det. Det er ikke bare en motkultur som blir borte, men forkynnere som påpeker at det finnes en vei til evig liv.
Man skal ikke lenger tilbake i tid en 1970- eller 1980-tallet før det var vanlig å se plakater på lysstolpene for emissærer som kom for å holde møter på menighetssaler, fiskarheimer, bedehus, leirsteder og i hjemmene. Man kunne se plakaten på en sen mørk høstkveld på Gunnarnes på Rolvsøy i Måsøy kommune, eller i Gamvik. De varslet at predikantene kommer. Man kunne treffe dem på lokalbåten i en fjord eller til fots på land.
Sakte og nesten lydløst ble flere av disse kristne samlingssteder avviklet. Man finner dem knapt på noe sted. Bedehuset i Honningsvåg er gått over til verdslig bruk. Leirstedet Kildesli i Tana er et slags turistsenter. I Bjørnevatn ble bedehuset nylig solgt. Fiskarheimene både i Båtsfjord og Honningsvåg er for lengst solgt. Indremisjonsgården i Salsgaten 38 i Hammerfest var hovedkvarteret for Øst- og Vest-Finnmark kretser av Det Norske Lutherske Indremisjonsselskapet. Der utkom også det trykte bladet Finnmarkhilsen. I dag er det et hybelhus.
FOTO: Willy Gryting
På 1970-tallet var det mange kristne mennesker i Mehamn. Den kanskje største foreningen var Indremisjonsselskapets forening. Husmøtene gikk på omgang. Det var både taler, opplesning, kaffe og kaker på møtene. I stuen i Værveien 112 lå folk på kne og ba til Gud. Både indremisjonsfolk, frie venner, pinsevenner og nesten alle kristne venner. I kirken var det prest som samlet en meget stor andel av fiskeværets barn til korsang. Hvor ble det av denne virksomheten.
Finnmarkshilsen ønsker å rette søkelyset mot dette arbeidet og oppfordrer leserne til å komme med bilder og fortellinger om kristenlivet før i tiden.
Tips, artikler og bilder kan sendes til redaktør Vidar Norberg i Finnmarkshilsen@gmail.com
