Av Vidar Norberg
(23.03.2018): Fordi Norges Samemisjon tror på Guds ord i Bibelen, blir de fra tid til annen hetset og utsatt for latterliggjøring. Denne gang er det presten Jon Arne Tandberg som er årsak fordi han ikke får bruke Aisaroaivi kapell i Kvalsund kommune på første påskedag.
Saken er omtalt både av iFinnmark og Norsk Telegrambyrå. Det startet ifølge mediene med en e-post fra Samemisjonen til Hammerfest kirke som ba Tandberg redegjøre for sitt syn på homofili og kvinnelige prester.
Daglig leder Roald Gundersen forklarte ifølge iFinnmark at i 2016 vedtok Samemisjonen at siden de følger den luthersk-evangeliske lære kan de ikke ha kvinner eller homoradikale forkynnere i kapellet. Derfor ble e-posten sendt til Hammerfest kirke for å høre om hva presten står for. Gundersen sa videre til at de ikke har hørt noe fra presten. Men et par timer etter e-posten var det imidlertid hets og latterliggjøring på Facebook av Samemisjonen.
–Helt sykt. Trasig at mørkemenn skal ødelegge en god tradisjon. Er det virkelig i 2018. Ja, her viser Samemisjonen sin nestekjærlighet, mente spotterne.
Det er ikke nestekjærlighet når vranglærere vil føre mennesker evig fortapt med falsk lære som godkjenner homofilt samliv. Nestekjærligheten er det Samemisjonen som bringer ut med tilbud om frelse i Jesu blod og evig liv for den som tror og omvender seg fra synden. Det var nettopp derfor Jesus kom, døde og sto opp igjen i påsken. Hylekoret mot Samemisjonen forvrenger evangeliet.
Gundersen var ifølge pressen overrasket over at informasjonen alt ligger på Facebook. Det har Samemisjonens daglige leder god grunn til å være. Det er vel ikke slik en prest takker for lånet av kapellet i fem år. Sett i forhold til at det skulle vært et korrekt forhold og fortrolig informasjon, så må vel det som er lagt ut på Facebook, heller anses som forsøk på ondsinnet latterliggjøring av Samemisjonen. Og i den spotteforeningen er det flere som kjører i flokk.
Tommen Hermo i Hammerfest og Kvalsund snøscooterforening, som kaller seg kristen, synes det er forkastelig at Samemisjonen nekter dem å holde gudstjeneste i kapellet. Derfor vil skuterforeningen dra i gang isfiskekonkurranse og utegudstjeneste på Lille Doggevann. Han vet kanskje ikke at det i gamle dager ble regnet for brudd på helligdagsbudet å fiske i helligdager. Også det som lever i vannet, skal ha helgefred.
Alvorlig sak
For å anskueliggjøre alvoret kan man ta en tur til Saltsjøen i Israel. Her lå byen Sodoma som ble ødelagt, nettopp på grunn av homofile synder. Den ble satt der til skrekk og advarsel for menneskene.
I boken «Den jødiske kirg» skriver Josefus Flavius at sporene eller skyggen av de fem byene fremdeles kan sees. Boken ble skrevet i 70-årene e.Kr. Reiseskribent V. Littmann skrev i avisen Hamodia at enkelte hevder at de beskrivelser Josefus gir av byene, passer utmerket på landskapet nær Mazada. Der er det formasjoner som ligner festnignsborger av aske.
Kunstnere har malt Sodoma. Predikanter har talt om Sodoma, og andre filosofert om Sodoma. Den mest berømte historien om Sodoma står skrevet 1. Mosebok kapittel 18 og 19. En dag kom Herren og to engler på besøk til sin venn Abraham. De fortalte at Gud skulle ødelegge Sodoma og Gomorra fordi deres synd var umåtelig svær. Abraham fryktet for sin brorsønn Lot som bodde i byen. Han argumenterte med Gud som lovte å spare byen om det fantes 50, 45, 40, 30, 20 og til slutt ti rettferdige i byen. Det var ikke ti rettferdige. De to englene, som alltid er mannkjønn, gikk ned til Sodoma og tok inn i Lots hjem. Da kom mennene i Sodoma, omringet huset og krevde dem utlevert slik at de kunne ha omgang (homofilt samliv) med dem. Det eneste som maktet å stanse de ville innbyggerne, var englene som blindet deres øyne så de ikke fant inngangsdøren.
Bibelen forteller:
«Men Sodomas menn var onde og syndet grovt mot Herren.» (1. Mos. 13, 13)
«Og Herren sa: Klageropet over Sodoma og Gomorra er sannelig stort, og deres synd er sannelig umåtelig svær. Nå vil jeg stige ned og se om de på alle vis har handlet slik som det høres i det ropet som er kommet opp til meg, og hvis ikke, vil jeg vite det.» (1. Mos. 18, 20–21)
Gud bestemte seg for å ødelegge Sodoma og Gomorra. Lot og hans familie fikk beskjed om å flykte for sitt liv uten å se seg tilbake. Lots hustru hadde byen kjær og snudde seg for å se. Hun ble til en saltstøtte. (1. Mos. 19, 26) Lots svigersønner trodde at dommen bare var en vits og flyktet ikke.
«Da lot Herren det regne ned over Sodoma og Gomorra svovel og ild fra Herren, ut av himmelen. Han ødela disse byene og hele sletten, alle dem som bodde i byene, og alt som grodde på marken.» (1. Mos. 19, 24–25)
Enkelte steder langs Dødehavet kan man den dag i dag finne «svovelkuler». Setter man fyr på dem, brenner de som svovel. Et merkelig fenomen.
I kirkens 2000-årige tradisjon har «unaturlige lyster» vært stemplet som en stor synd. I Judas’ brev vers 7 i Det nye testamente står det «…likesom Sodoma og Gomorra og byene der omkring, som på samme måten drev hor og gikk etter fremmed kjød (unaturlige lyster), og nå ligger som eksempel for våre øyne og lider straffen i en evig ild.»
«Og Han la byene Sodoma og Gomorra i aske og fordømte dem til undergang, og satte dem til et forbilde på de ugudelige i fremtiden.» 2. Pet. 2, 1–6
Saltstøtter vokser opp på havets salte bunn som kritthvite naturfenomen. De står der som forstenede kopier av Lots hustru og minner om Sodoma som forsvant under svovel og ild da JAHVE ødela de ugudelige byene. Den fruktbare sletten er nå mest brent stein, salt gjørme og dødelig saltvann. Bibelen forteller at de ble dømt og satt der til en skrekkens advarsel for menneskeheten.
«Kom Lots hustru i hu!» oppfordrer apostelen Lukas (17, 26–32).
Med slik klar tale fra Bibelen, synliggjort ved Dødehavet, er det klart at Norges Samemisjon må reagere. Det er ikke det samme hva som forkynnes i kirke og bedehus. Homoradikale prester leder mennesker til evig fortapelse og pine i svovelsjøen. Samemisjonen vil lede mennesker til evig liv hos Gud i himmelen. Samemisjonen kaster i sine kirker og bedehus ut en livbøye til mennesker som vil til himmelen. Homoradikale forkynnere kaster kvernsteinen på mennesker som drukner i syndens hav.